Favoritter

Jeg har plukket ut noen av mine favorittreisemål. De er veldig forskjellige og har gitt helt spesielle inntrykk på hver sin måte. Uansett, her gir jeg deg muligheten til å få et lite innblikk i hvorfor disse stedene har grepet meg. 

Byen over alle byer:

Favorittbyen i både USA og ellers hvor jeg har vært på tur.

Favorittbyen i både USA og ellers hvor jeg har vært på tur.

 

San Francisco – kjærligheten som aldri svinner hen. Det er umulig å ikke falle for denne byen som har ALT! Det er svært mange grunner til at jeg må tilbake gang etter gang etter at jeg flyttet hjem fra California i 1999. Her er litt av det som gjør at San Francisco er min favorittby, og da inkluderer jeg også det som finnes i grei kjøreavstand fra byen.

Spise

Det finnes svært mange gode steder, men jeg nøyer meg med å plukke ut tre steder av forskjellige grunner. To av dem er en restauranter. Burma Superstar i 309 Clement St er bare et sted man må besøke. Her er det ingen reservasjon og man må regne med en god del ventetid. Men vi dro bare på nærmeste pub og så fikk vi beskjed når det var vår tur. Jeg er ingen salatelsker, men ble fullstendig solgt etter å ha prøvd spesialiteten deres: Tea Leaf Salad. Bestiller du den, vil du få en gastromatisk opplevelse av de sjeldne når det kommer til salat.

Sted nummer to er The Cliffhouse, rett ved Ocean Beach. Dra hit tidlig for en god frokost og få deg en vindusbord. Bygget ble først satt opp i 1863 og i mange år var det et sted for de rike og berømte. Blant annet har flere amerikanske presidenter vært gjester der, blant de Theodore Roosevelt. Selv om bygningen sto imot det store jordskjelvet i 1906, har det vært ødelagt av både en dynamitteksplosjon og to branner, men bygget har blitt satt opp igjen hver gang. Etter en solid frokost kan du ta en rolig spasertur langs stranden eller på Lands End Trail.

Det tredje stedet er en by. Om lag en time nord for San Francisco ligger Healdsburg. En koselig liten by med mange vingårder og flere gourmetrestauranter. Byen er kjent for å være et lite paradis for matentusiaster. Vi hadde blant annet en fortryllende aften med middag på terassen på Madrona Manor.

Det er ingen grunn til å bli overrasket over slike syn i hippiedistriktet.

Det er ingen grunn til å bli overrasket over slike syn i hippiedistriktet.

På hjørnet av Castro kan man ta hvil i flotte omgivelser.

På hjørnet av Castro kan man ta hvil i flotte omgivelser.

Mangfold

Alt finnes i byen By the Bay. Chinatown, Koreatown, Little Italy, Japantown, Hippie-distriktet Haight-Ashbury, Financial District, turistfellen Fisherman’s Warf, homsedistriktet Castro, Golden Gate Park, tidligere militær-området Presidio, millionærstrøket Sea Cliff hvor blant Robin Williams bodde, Union Square, latinske Mission Distrikt og mange mange flere spennende områder som har sitt eget særpreg. Ta dere god tid og bare sug inn den spesielle atmosfæren som kjennertegner hvert sitt område.

Jeg drar innom turistfellen Fisherman Warf hver eneste gang jeg kommer til byen. Bare for å se på folk og så må jeg holde tradisjon ved like som er å kjøpe en brødbolle full av Clam Chowder.

Shopping

Haight-Ashbury har mange kule og spesielle butikker, og her kan man gjøre mange svært gode kupp. Er man glad i dyre merker, så er området rundt Union Square stedet å dra til. Men en tur til Gilroy Outlet Malls kan være vel verdt en kjøretur på 1,5-2 timer. 133 butikker med blant annet DKNY, Kenneth Cole, Levi’s, Brooks Brothers, Adidas, Nike, Jones New York, J. Crew, Guess, Nautica, Reebok, Polo Ralph Lauren, Rockport, Timberland, Coach, Tommy Hilfiger og Banana Republic. Her er det bare å kjøpe inn en ny koffert eller bag så du får plass til alt 🙂

Alamo Square

Alamo Square

Attraksjoner

Dra til Alamo Square og så får du muligheten til å ta bildet av de viktorianske husene som du ser over her. Det er bare obligatorisk å kjøre/sykle over Golden Gate Bridge og dra opp i åsene slik du får San Francisco by i bakgrunnen. Men vær oppmerksom på at om sommeren er det mye tåke og du kan være veldig uheldig og ikke få se den vakre byen i bakgrunnen. Alcatraz er også et sted man bare må få seg. Et historisk sted som både har vært fengsel og et sted hvor indianere okkuperte i 19 måneder for over 40 år siden. Vær tidlig ut i turistsesongen og bestill audio tour så du får historien til stedet mens du går omkring. Kjør ned Lombard Street – en enveiskjørt gate med åtte skarpe svinger. Ta en tur eller to med Cable Cars – en fin måte å komme seg over til Union Square samt at det bare er en ting du gjør som turist i San Francisco. Hopper du av ved Lombard Street får du en flott mulighet til å ta et bilde av en Cable Car med Alcatraz i bakgrunnen. Coit Tower gir deg muligheten til å se byen og området rundt med 360 grader utsiktspunkt. Dra opp til den norske sjømannskirken og spis vafler eller kjøp norsk sjokolade om hjemlengelsen blir for stor. Utsikten over byen er fantastisk fra balkongen. Dette var bare noen få ting å gjøre og se, i tillegg har du mange berømte bygninger og gode museum å gå på. I tillegg til alle de særegne områdene som allerede er nevnt.

Sport

Her er noe for en hver smak.  Gå å se en eller flere av USAs favorittidretter baseball, amerikansk fotball, ishockey eller basketball, selv om du ikke er særlig sportsinteressert. San Francisco har baseball og amerikansk fotball, Oakland baseball, amerikansk fotball og basketball, mens ishockey finner du i San José. Og det er de profesjonelle lagene. Amerikanerne har en veldig sterk tilhørighet til universitetsidrett og det kan være en stor opplevelse å se amerikansk fotball ved Berkeley. Drar du for å se Oakland Raiders i amerikansk fotball, så dra tidlig og få med deg amtmosfæren rundt stadion. Mange kommer flere timer før kamp, har sin faste plass på parkeringsplassen hvor de spiser, drikker og koser seg.

Festivaler

Det er veldig mange forskjellige festivaler i området, men er du der i begynnelsen av august, så sett av tre dager til Outside Lands i Golden Gate Park. Festivalen er gigantisk med flere scener og 60-70.000 mennesker. Og musikken av veldig høy klasse. Da vi var der i 2012 avsluttet Foo Fighters fredag, Metallica lørdag og Stevie Wonder søndag.

Gode smaker følger som regel etter gode lukter.

Gode smaker følger som regel etter gode lukter.

Vin

Bare om lag 100 kilometer nordover ligger de to vindistriktene Napa Valley og Sonoma Valley med mange prisbelønte vingårder. Det går an å ta en dagstur, men finn en vingård å overnatte på. Vi gjorde det i fire dager i 2012, og hadde en fantastisk tid med mye god vinsmaking og besøk på gourmetrestauranter. Blant annet kan du besøke vingården til filmregissør Francis Ford Coppola (står bak filmen Gudfaren) i Sonoma Valley eller ta vintoget i Napa Valley.

Stillhet kun brutt av bruset av fossefallet fra Nevada Falls i Yosemite National Park.

Stillhet kun brutt av bruset av fossefallet fra Nevada Falls i Yosemite National Park.

Parker

Dra østover til vakre Yosemite Valley. Om du vil bo på området, bestill tidlig. Her blir det fullt fort. Flere fantastiske fotturer, men ikke bli overrasket om du treffer på bjørn. Jeg har vært der to ganger og begge gangene har jeg sett bjørn. Den ene gangen passerte en mor og en unge fire meter foran meg på stien 🙂  Legg inn et par dager ekstra og besøk spøkelsebyen Bodie, som er i veldig god stand. Alt står akkurat som da gruvebyen ble forlatt i 1943. Byen hadde 10.000 innbyggere i 1879.

Om du drar fire-fem timer nordover kommer du til Redwood nasjonalpark. Her er de høyeste – og et av de største – treslagene i verden. Et veldig vakkert sted nord i California. Blant annet er det steder hvor du kan kjøre bilen gjennom et tre. Drar du hit, så kjør Highway 1 enten på turen nordover eller sørover. Besøk den sjarmerende byen Ferndale og du får følelsen av å dra 100 år tilbake i tid.

Langtur

Kjør Highway 1 til Los Angeles. Beregn god tid, da veien store deler har kun to filer. Mye å se og gjøre. Kjør til Carmel via Scenic Drive, se Hearst Castle, dra innom den «danske» byen Solvang om du savner kjøttkaker for mye og stopp i vakre Santa Barbara hvor du blant annet tar en ridetur i åsene. Nå er jeg ikke glad i Los Angeles, men Venice Beach er et must. Bare for å se på folkelivet 🙂

 

 Forelskelse ved første blikk:

På fjellet mellom Bleik og Andenes

Denne utsikten mot Bleik er premien etter 20-30 minutters gåtur oppover veien .

Denne utsikten mot Bleik er premien etter 20-30 minutters gåtur oppover veien .

Bilder av vakker natur blir jeg aldri lei av. Noen av dem er av typen der jeg tenker umiddelbart: – Dit må jeg dra.

Jeg var i Tromsø på vennebesøk, det var onsdag ettermiddag og jeg skulle bli til lørdag. Men så lekte jeg meg litt på nettet. Og så bilder av den nordligste delen av Andøya. Og mine planer ble endret. Og noen timer senere, 02.30, satte jeg kursen sørover.

For heldigvis var dette et sted som jeg kunne dra til med få timers varsel. Jeg hadde tid til rådighet og jeg var like i nærheten.  220 kilometer og en fergetur på nesten to timer kan man kalle «i nærheten» når det handler om en tur i vårt landstrake land.

Morgenen ble brukt på vakre Senja, før turen gikk over til Andenes med ferga fra Gryllefjord. Dessverre en svært trist opplevelse. Rett og slett et grusomt transportmiddel. Skittent, i sterkt forfall, elendig service og svært dyrt. En av de ansatte sa til meg – vi nordpå er jo tyvradder.

Det kunne ikke vært sagt mer passende. Og ikke er turen vakker heller. Noen bør helt klart gi eierne et spark bak så de kanskje våkner og gir et tilbud de kan være stolt over.

Men jeg sparte meg i det minste for mange timers omvei og solen skinte, så da overlever man det meste.

Utsikt mot Bleik

Vel nok om det. Jeg kom på land og kjørte ti minutter før jeg fant avkjørselen. Ikke vanskelig å finne selv om den ikke var merket. Det er ikke lov å kjøre opp veien til Andøya Rakettskytefelt sitt laserobservatorium (Alomar), men det er ingen grunn til å klage. En fin grusvei å gå på er jo ikke det verste når utsikten blir slik så vanvittig fin som det dere kan se på bildet hvor jeg sitter og ser mot Bleik. Best av alt, så er det bare 20-30 minutters gange opp dit.

Deretter tok jeg turen bortover tinderekken sør for laserobservatoriumet før jeg på returen gikk opp til Røyken hvor man får en ypperlig utsikt over både Bleik og Andenes.

Og ja, der oppe mistet jeg hodet slik som så mange andre. Jeg måtte ta bilde av meg selv, så jeg stilte opp kamera og hoppet ut på kanten mot Bleik for å rekke å komme på plass før de ti sekundene på timeren hadde gått. Klikk sa det, og da så jeg ned. Bare 200 meter rett i avgrunnen. Og jeg kunne lett ha havnet nede i steinura da jeg hoppet på plass, for hadde jeg mistet balansen så hadde jeg ikke hatt noe sted å gjøre av meg. Så det ble med det ene forsøket. Som ble mislykket.

Det er ingen tvil om de er priviligerte de som får leve side om side med de små strendene. Bortsett fra at sjøen er iskald så langt nord.

Det er ingen tvil om de er priviligerte de som får leve side om side med de små strendene. Bortsett fra at sjøen er iskald så langt nord.

Så fort jeg begynte å gå nedover på andre siden av Røyken ble synet som åpenbarte seg bare vakrere og vakrere.

De små strendene

Kontrasten er interessant, for på Bleik dominerer den 2,5 kilometer lange Bleikstranda, mens om man kjøre rundt en odde og drar bare to kilometer lenger nord mot Andenes, er det de mange små strendene som tar pusten fra deg.

På yttersida av det siste fjellet mot Andenes måtte jeg ned på en utstikker og suget i magen kom igjen. Selv om muligheten til gode bilder lokket meg ut på kanten, var jeg mer forsiktig denne gangen.

En liten og lett fjelltur. Som alle kan gå. Men at den er så lett tilgjengelig, tar ikke bort gleden over hvor vanvittig vakkert det er her. Jeg har vokst opp blant Sunnmørsalpene, men uansett hvor dramtatisk det kan være der, så er dette uten tvil en av vakreste fjellturene jeg har gått.

En tur til Vesterålen, Lofoften og Senja bør inn på alles liste over steder en må besøke. Og da bør denne fjellturen stå aller øverst på ting å gjøre i dette fanastiske området.

Utsikt mot Andenes fra sør. I det fjerne kan man se Senja.

Utsikt mot Andenes fra sør. I det fjerne kan man se Senja.

 

Østens perle:

Hoi An, Vietnam

Sentrum av Hoi An en sen sommerkveld.

Sentrum av Hoi An en sen sommerkveld.

Nå vil nok mange være uenig i at Hoi An er østens perle. Å velge et sted som skiller seg ut i dette ekstremt store geografiske området er umulig. Men jeg tar

meg friheten til å kalle det for østens perle selv om jeg har bare besøkt tre land i Asia da dette ble skrevet.

Vi hadde vært i Hanoi, Halong Bay og Sapa før turen gikk til Hoi An. Her hadde vi bestemt oss for å ta noen rolige dager siden vi hadde drevet med heftig sightseeing den siste uka. Det kan være greit å ta seg inn igjen og la klokkene ligge i nattbordskuffen.

Selv om vi var backpackers, så ble vi flashpackers da vi kom til Hoi An. Hotellet var utrolig flott, men prisene likevel av typen vi kunne smile bredt av. Litt luksus må man unne seg.

Suppene i Vietnam er en gastronomisk nytelse.

Suppene i Vietnam er en gastronomisk nytelse.

Suppe

Uten mat og drikke så duger helten ikke sies det. Og mat er noe det beste med å reise. I all fall om man velger bort McDonalds og Burger King i fremmede land 🙂

De gode restaurantene er det mange av i Hoi An. Og det var alt annet enn lett å plukke ut hvilke vi skulle gå på. Men ved god hjelp av tidligere gjester via Tripadvisor ble hvert et måltid en gastonomisk nytelse. Heldigvis hadde jeg allerede bestilt suppe i Sapa. En rett jeg ikke bryr meg stort om i det daglige, men her ble det bestilt til hver en middag selv om jeg viste at jeg kun hadde plass til en hovedrett.

Ferske urter og krydder gjorde suppene til et festmåltid. Og det ble nok et bevis for at vi nordmenn er utrolig kjedelig i matveien. Vi tør jo knapt ha salt og pepper på maten.

De forskjellige suppene var så gode at jeg kunne dra tilbake til Hoi An kun for å spise de igjen.

Men man kan jo ikke kun være et matvrak på ferie, for som kjent så finnes det jo andre opplevelser selv om det er en kunst å nyte late dager.

To kvinner jobber på rismarkene like utenfor sentrum av Hoi An.

To kvinner jobber på rismarkene like utenfor sentrum av Hoi An.

Et lite møte på rismarkene

Strendene var også fantastiske og heldigvis var det få strandløver der midt på sommeren. En av grunnen var at lokalbefolkningen ikke fikk lov å være på visse deler av strendene. Men at de elsker å få sand mellom tærne er det ingen tvil om. De hadde 100 meter strandlinje, og lørdag som søndag sto de som sild i tønne på denne lille strandflekken som de hadde fått tildelt.

Nå er jeg ikke så glad å ligge på stranden, for jeg er av typen som fort blir rastløs. Løsningen var enkel. En time på stranden og så hoppet jeg på mopeden jeg hadde leid. Et fantastisk fremkomstmiddel om man vil utforske ukjente områder og det er dessuten ypperlig for fotosafari, Men det er helt avgjørende å ha et våkent øye på hvor du kjører, for det er veldig fort gjort å kjøre seg bort. Og så er ikke trafikken LITT mer kaotisk enn hjemme…

En morgen dristet jeg meg ut på noen rismarker. Og selvsagt hadde jeg spurt om lov. Det er tross alt eiendommen og arbeidsplassen til noen. Bildene ble ikke som jeg hadde trodd, men jeg fikk virkelig føle at jeg var på et fremmed sted. Som hadde ukjente faktorer. Plutselig så jeg bevegelse i øyekroken og skvatt til. Men jeg ble ikke mest skremt. Den vel meter lange slangen stakk av i motsatt retning. Jeg jaget etter med mitt kamera, men den var på kjente områder og mye raskere enn jeg hadde trodd, så dessverre fikk jeg ikke aldri sett noe mer til den.

Tre menn på vei ut på fiske klokken fem om morgenen.

Tre menn på vei ut på fiske klokken fem om morgenen.

Her er alle med - uansett alder.

Her er alle med – uansett alder.

To ganger sto jeg opp klokken 04.30 for å jakte soloppgangen. Begge ganger ble jeg skuffet. Men jeg fikk på nært hold se på hvor tidlig de lokale fiskerne startet arbeidsdagen og hvilke fiskefartøy de brukte. Slik sett var det så absolutt verdt det å stå opp i gryotta.

På verdensarvslista

Byen har ikke mer enn 90.000 innbyggere, og derfor har Hoi An ikke et stort sentrum. Men det trengs ikke, for det er utrolig

idyllisk. Og sjarmerende. Ikke overraskende er byen på UNESCO verdensarvliste. Å gå gatelangs her på kveldstid er utrolig romantisk og man føler en veldig ro inne i seg. Byen har også et enormt stort marked, der det meste som kan spises selges. Litt merkelig for en nordmann er det likevel at du kan kjøpe gåsa levende.

En blid og fornøyd kvinne på vei til markedet.

En blid og fornøyd kvinne på vei til markedet.

Gåsene selges levende.

Gåsene selges levende.

Dessuten kan du som ellers i denne delen av verden gjøre fantastiske kjøp av skreddersydde klær. Og skredderne i Hoi An har et utmerket rykte til tross for alt er veldig billig.

Selv om du reiser med lite plass til bagasje, så fortvil ikke. Du kan handle en helt ny garderobe og sende det hjem. En postmann kom til butikken og tok seg av forsendelsen mens vi var i butikken.

Høylytt snorking

Og spa – det må du må gå på om du er i Hoi An. Vi bestilte to timers massasje hos Palmarosa Spa. Vel ti minutter før det var over våknet jeg brått. Min samboer og de to massørene brast ut i latter.

Kanskje ikke så rart, jeg hadde snorket høylytt mens hun masserte ansiktet mitt. Men frem til jeg sovnet, så er det ingen tvil om at det var den mest behagelig massasjen jeg noen gang hadde fått.

Trist og glad:

Mostar, Bosnia & Hercegovina

Gata som går på tvers var frontlinjen under krigen. På kroatisk står nå en videregående skole malt i oransje, mens det på den muslimske siden står et bygg som er bombet i stykker. Bildet er tatt fra der snikskytterne skjøt sine ofre.

Gata som går på tvers var frontlinjen under krigen. På kroatisk står nå en videregående skole malt i oransje, mens det på den muslimske siden står et bygg som er bombet i stykker. Bildet er tatt fra der snikskytterne skjøt sine ofre.

Mostar er velkjent for nordmenn fordi byen var konstant i medias søkelys under Balkan-krigens herjinger tidlig på 90-tallet.

Selv i dag provoserer kroatene som bor i Mostar.

Selv i dag provoserer kroatene som bor i Mostar.

I 2011 skulle vi på ferie til Kroatia. Tre og en halv uke der hørtes lenge ut, så jeg begynte å sjekke nærområdene. Mostar dukket opp. Og umiddelbart slo det meg at dit måtte vi dra.

Som sagt så gjort, for etter fire dager i Dubrovnik, satte vi kursen til den bosniske byen som har 113.000 innbyggere.

På veien inn til sentrum passerte vi et stort gravsted som var et lite varsel på hva som ventet.  For umiddelbart kom det ene sjokket etter det andre. Nesten hver eneste bygning var full av kulehull, til tross for at krigen var avsluttet 18 år tidligere.

Snikskytternes tilholdssted

Dagen etter spaserte vi rundt i byen og ved hovedgaten Bulevar, som var frontlinjen under krigen, kunne man fortsatt se og føle hvor brutal verden kan være. På det som var – og fortsatt er – den kroatiske siden står en videregående skole. Malt i oransje. Mens det på motsatt side – den bosniske muslimske – står to bygg i ruiner og resten er fulle av kule- og granathull.

Ingen overraskelse. For på kroatisk side av den bosniske byen,  så bygger de i stor fart og den delen er ikke preget av krigen. Her har det blitt spyttet inn store penger og moderinseringen har pågått for fullt i mange år. Dessverre så har ikke de bosniske muslimene økonomi til å reparere eller bygge opp deres del av byen. Så hver eneste dag på hvert et gatehjørne blir de påminnet om de grusomme hendelsene som tok plass her.

Innbyggerne ser krigens sår hver eneste dag fra sine hjem.

Innbyggerne ser krigens sår hver eneste dag fra sine hjem.

Patronhylsene lå igjen selv 18 år etter at krigen var slutt.

Patronhylsene lå igjen selv 18 år etter at krigen var slutt.

Men det er ett unntak på den kroatiske siden.  100 meter fra den oransje skolen ligger en bank. Eller rett sagt en tidligere bank. Det er bare skalet som står igjen. Vi gikk inn og en uhyggelig følelse spredde seg i kroppen. Orginale bankpapairer lå strødd overalt og man kunne lett snoke i andre mennesker liv om man ønsket det. I flere etasjer lå tusenvis av patronhylser. Som stammet fra våpenet til noen av de verste menneskene som deltok i krigshandlingene i Mostar.

Banken var nemlig tilholdsstedet til snikskytterne. Herfra plukket de ut sine ofre en og en. Og bygget som burde vært revet for mange år siden står helt åpnet slik at hvem som helst kan fortsatt se bevisene på de forferdelige handlingene som ble gjennomført i dette bygget.

Ble skjemt bort

Selv om man blir trist, lei, miserabel, forbanna og rasende når man besøker et sted som Mostar, så er de bosniske muslimene utrolig blide, gjestfrie og imøtekommende.

Stari Most - broen i Mostar.

Stari Most – broen i Mostar.

Vi ble anbefalt å bo på Hostel Majdas. Ofte betyr hostel at åtte personer bor på samme rom, men de hadde også to dobbeltrom. Vi betalte 150 kroner natten og da fikk vi frokost inkludert. Og for en frokost, mor til Bata (som drev stedet) disket opp med egg, toast, ferske tomater og andre grønnsaker. Og her burde du ha mye plass og stor matlyst, for hun tok ikke nei for et nei. Mat måtte vi jo ha. Og da mye av det.

En fordel med å bo på et hostel er at du treffer eventyrlystne mennesker. De har vært på steder utenfor den vanlige turistruten og de deler villig informasjon. De er som regel mye mer utadvendt og atmosfæren er alltid god. Det føles nesten som man er blant venner. Neste gang jeg drar til Mostar, og ja jeg skal tilbake, så skal jeg bo på Hostel Majdas igjen. Et luksushotell kan aldri gi den følelsen man føler i et slikt felleskap.

Bata slik Bata er. Alltid full av masse entusiasme.

Bata slik Bata er. Alltid full av masse entusiasme.

Og så var det Bata. Ja, hvordan skal man beskrive denne mannen. Vill, full av entusiasme, blid og ikke minst øser han ut av kunnskap om sitt elskede Mostar. En dagstur med han er et must. Den er full av historie, galskap og nydelige steder å besøke. At man sitter tett i tett i en liten buss er det ingen som bryr seg om. Dette er en opplevelse man ikke må gå glipp av. Og bestill tidlig, for turene hans er populære.

Verdens beste tomater

Selvsagt må dere få med dere hoppingen fra den berømte bruen Stari Most.  50 meter lenger nede er et perfekt utkikkspunkt samt et flott sted for å slikke litt sol.

BlageJ Tekke ligger ved en 200 meter fgjellvegg og i hulen til høyre kommer elven Bula opp til overflaten.

Blagaj Tekke ligger ved en 200 meter fjellvegg, og i hulen til høyre kommer elven Bula opp til overflaten.

Dessuten er den bosniske maten veldig bra. Tomatene er de beste jeg noensinne har spist. Og kjøttet er alltid så perfekt krydret. Rett og slett nydelig mat. Men ikke bli sjokkert om tallerken blir overfylt. For her får du så det monner.

Byen har dessuten flere interessante attraksjoner i regionen. Kravice Falls og Pocitelj får du på turen til Bata. Vi dro på egenhånd til Blagaj, en tur det er vel verdt å sette av tiden til. Byen har et helt spesielt klima og er hjem til utrolige 170 fuglearter. Blagaj Tekkke (også kjent som klosteret Dervish) ble bygt i 1520 og er en vakkert bygg like ved elven Buna som renner rett ut av fjellveggen som er 200 meter høy. Du kan ta en liten båt inn i hulen hvor vannet kommer rett opp fra avgrunnen. Elven Buna starter nettopp her.

Mostar er bare 14 mil fra Dubrovnik. Drar dere dit på ferie, sett av to-tre dager, hopp på en buss og dra til den bosniske byen. Det er uten tvil et av de beste valgene jeg har gjort på mine reiser.

Hit må jeg hvert år:

Liverpool, England. 

Grafitti på et gatehjørne.

Grafitti på et gatehjørne.

Selvsagt er det mye på grunnen av min lidenskap til Liverpool FC at jeg må tilbake til byen ved Mersey River. Men Liverpool er så mye mer enn fotball.

Cruise på elven Mersey.

Cruise på elven Mersey.

Første gang jeg dro dit var i 1994. Et trist skue. Forfallet i sentrum var godt synlig og bortsett fra fotballen, så fristet det ikke å dra tilbake.

Og det tok 10 år før jeg dro dit igjen. For en forandring byen hadde gått gjennom. Byen er i dag ikke til å kjenne igjen. Mye takket være at Liverpool var Europas kulturhovedstad i 2008. Byen har sett en rivende utvikling i sentrum og det har gjort Liverpool godt. Men samtidig gjør de samme feilen der som i så mange andre steder, man blander flere byggestiler side om side.

Som i de fleste andre storbyer krasjer stilartene også i Liverpool.

Som i de fleste andre storbyer krasjer stilartene også i Liverpool.

Peoplewatching

Det er uansett ikke kjedelig å være turist. Det er mye se og gjøre, blant annet gå i The Beatles sine fotspor. Dessuten mange flotte museum å bruke tiden på. Og shoppingen er førsteklasses. Men et sted må du bare dra til, og jeg er der nesten hver gang jeg besøker byen selv om det ikke er for religøse grunner. Liverpool Cathedral er Storbritannias største og den femte største katedralen i verden. Utrolig nok sto den like hel etter 2. verdenskrig. Et fantastisk byggverk. Ta turen til toppen som gir en fantastisk utsikt over byen.

En ting må jeg bare gjøre. Sette meg i lenestolen ved vindusbordet på Caffe Nero i Bold Street. En enkel lunsj varer gjerne i to timer, for showet utenfor vinduet gjør at tiden går svært fort. Da handler alt om peoplewatching. Perfekt sted siden det er en gågate. Det er svært mye interessant å se på i klesveien, og sommer som vinter så går jentene i minskjørt og små topper. Og huden er blå, men de ser ikke ut til å bry seg.

Spis i en kirke

England hadde også et elendig stempel når det kom til mat. Fish and Chips er liksom ikke så mye å skryte av. Men det har endret seg radialt. Så også i Liverpool. Min favoritt er Alma de Cuba, en fantastisk restaurant som ligger i en tidligere kirke, hvor de har bar nede og lettkledde damer som danser der alteret sto. Av andre spisesteder en bør prøve er Gusto, Bem Brazil, Lunya, Sapporo Teppanyaki og 60 Hope Street. Er det sent på kveld, kanskje også tidlig natt, så gå å spis på Mayflower. Er som regel åpen og et godt alternativ for sultne fotballfans.

Utelivet er bare helt rått. Her er noe for en hver smak. Og folk er utrolig utadvendte og hyggelige. Dersom du ikke trives ute på byen i Liverpool, ja da er det du som gjør noe feil…

Billett på The Kop i en kamp hvor Liverpool slo Manchester United 2-1.

Billett på The Kop i en kamp hvor Liverpool slo Manchester United 2-1.

You’ll never walk alone

Men jeg kommer ikke utenom fotballen. Selv om man ikke er veldig interessert, bør man få med seg en Liverpool-kamp. Livet på pubene like ved stadion er helt unikt med allsang fra ikke altfor gode sangstruper, men hvem bryr seg? Det er så vidt du kommer deg innfor dørene, og varmen er intens, men det er bare et must i timene før kampstart. Og så kommer rosin i pølsa på Anfield når sangkoret på 45.000 mennesker synger You’ll never walk alone. Får du ikke gåsehud da, så får du det aldri. Jeg vet at folk som overhodet ikke har vært interessert i fotball har sagt at dette er noe av det råeste de har opplevd.

Jeg har også vært på Goodison Park – Evertons hjemmebane – og stemningen har vært upåklagelig. Nå var ikke stemningen like god på Prenton Park – Tranmares hjemmebane – men veldig artig å se fotball på lavere nivå. Dessuten var det hele 13.000 tilskuere på nivå tre da de slo Gillingham 2-1.

Fotballbyen Liverpool er så mye mer enn akkurat det. Dra og finn ut for deg selv 🙂

Området ved elven Mersey har blitt pusset opp de siste årene.

Området ved elven Mersey har blitt pusset opp de siste årene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s