Kategorier
Europa Italia

Skjønnheten som irriterer

FullSizeRender

Venezia havner i samme kategori som Barcelona. En by som alle skryter av, og som jeg burde ha besøkt, men som aldri har vært vurdert. Før nå.

Jeg dro omsider til Barcelona etter at en venn absolutt ville dra dit. Og byen innfridde til de grader.

Nå hadde turen kommet til Venezia. Byen fikk 14 timer på å overbevise meg. Kanskje litt urettferdig å ikke gi den mer tid, for mange vil nok påstå at det er galskap å ikke gi byen noen dager.

Jeg skulle uansett kjøre forbi på vei til Slovenia og Kroatia, og det ville vært for ille å ignorert den italienske byen ved Adriaterhavet.

ve-29

Og det var aldri noen tvil. En fantastisk flott by. Trolig den vakreste jeg har besøkt.

Men det var et stort men. Et gigantisk problem. Slike som meg. Alle de irriterende turistene. Noen dager er over 130.000 mennesker innom byen og det er dobbelt så mange som det som bor i selve bykjærnen. I de trange gatene får man fort sild i tønne-følelsen.

ve-26ve-5

Det er ikke vanskelig å forstå at innbyggerne er svært bekymret for fremtiden. De mener at politikerne må våkne og begrense masseturismen før det er for sent.

Etter å ha besøkt mange vakre småsteder, tomme for turister, var det regelrett grusomt å gå i kø i Venezia. Det var for mange turister. Det ble en pest og en plage.

ve-45ve-16

Det er nok dessverre slik at virkeligheten er bildene du ser her. Gondoler som nærmest krasjer i hverandre. En enslig gondol i solnedgangen er nok en romantisk utopi som ikke eksisterer lenger.

ve-36ve-35

Likevel klarte jeg å nyte omgivelsene. For det er umulig å ikke la seg bergta av en arkitektonisk perle som Venezia. Den italienske skjønnheten, som har over 400 broer,  er kanskje Europas vakreste og et av verdens flotteste steder.

ve-64ve-73ve-11ve-38ve-41ve-43ve-46

Det sies at romantikken blomster i Venezia. Og det var det mange tegn på. Jeg så fire brudepar og opplevde et frieri. Og da lure man på hvor mange flere som giftet seg den dagen og ble fridd til…

ve-62
Her har mannen i båten akkurat fridd rett foran meg. Og han fikk ja.
ve-59
Snikfotografering av et kyss.

ve-55

ve-67

ve-66
En som ble lei av all fotograferingen og heller ville sjekke mobilen. Det ble ikke godt mottat for å si det slik da det ble oppdaget…

Jeg skal ikke kaste bort tiden din mer med prat. I stedet lar jeg noen flere bilder snakke for seg.

Håper de faller i smak. God fornøyelse 🙂

ve-21ve-18ve-15ve-28ve-23ve-22ve-27ve-24ve-19ve-9ve-10ve-12ve-13ve-14ve-4ve-2ve-6ve-8ve-7

ve-30ve-32ve-33ve-39ve-40ve-42ve-44ve-47ve-49ve-51ve-52ve-53ve-54ve-56ve-57ve-58ve-60ve-61ve-63ve-68ve-70ve-71ve-72ve-74ve-75ve-76ve

Kategorier
Europa Tsjekkia

Forbannelse ble til kjærlighet

Grinete gubbe. Det startet der. Og så ble jeg utrolig sur. Som gikk over i forbannelse. Så kom skuffelsen over at jeg ikke fikk det jeg var ute etter og til slutt ble jeg bare oppgitt.

FullSizeRender-53

Slike følelser er det nok mange som har hatt på ferie. Med meg bygget det seg opp over ti små minutter.

Men det var ikke så rart. Jeg hadde sovet fire timer – dårlig – og hadde vært innom fire tsjekkiske steder på 11 timer i stekende sol. Og som alene reisende i tre uker på landeveien, så måtte det vel si pang.

Det er godt å banne skikkelig godt. Høyt. Veldig høyt. Ingen forsto jo uansett et ord om de skulle gå forbi. Om de ikke var norske, svenske eller danske da…

Så hva var problemet? Jeg fikk ikke tatt bildet jeg ville ta da solen gikk ned. Slottet i Cesky Kremlov var stengt pga arrangement. Og jeg hadde bare tre timer før solen gikk ned og jeg skulle dra videre.

Jeg klarte simpelthen ikke konsentrere meg om bildetakingen. Det ble bare rør. Følelsene hadde tatt over.

Noe var galt…

Så hva ble løsningen? Ganske enkel. Jeg booket meg et rom. Og ble en dag til. Droppet alle tanker om bildet.

Neste morgen gikk jeg opp mot høyden over Cesky Kremlov der jeg var kvelden før. Tok et par bilder, men fikk det ikke helt til å stemme. Motivet ble jo ikke likt det jeg hadde sett blitt tatt før.

Google – hjelp meg!!!

Like etter fikk jeg svaret. Jeg var på feil sted. På motsatt side av byen.

Med andre ord, jeg ble sur, forbannet, gretten og det som var negative tanker til ingen nytte kvelden før.

Helt fortapt

Eller var det nå bortkastet? Nei, ikke i det hele tatt. Det gjorde at jeg ble en ekstra dag. Og det angrer jeg ikke på. Heller tvert om. Jeg er overlykkelig.

Jeg er nemlig helt fortapt i Cesky Kremlov. Jeg elsker Praha, men dessverre har jeg nå funnet en ny tsjekkiske favoritt som har tatt over Prahas plass i mitt hjerte.

Du MÅ dra hit. Skal du til Praha – som alle andre – legg inn et par dager i Cesky Kremlov. Byen er 170 km sør for hovedstaden og det tar tre timer med tog.

Byen har nesten 14.000 innbyggere, men du får likevel følelsen av å være i en liten landsby når du er i gamlebyen som ligger nedfor et fantastisk slott. Forståelig nok er både slottet og gamlebyen på UNESCOs verdensarvliste.

FullSizeRender

Det finnes veldig mange gode restauranter her, og utelivet er også bra. Og som i andre europeiske gamlebyer, er det mye flott arkitektur å se og koselige gater å vandre i. Det er også svært populært å bruke elven Vltava til å nyte rolige dager i en eller annen farkost som flyter.

Det er mye andre superlativer jeg kunne ha brukt, men lar heller bildene snakke og kanskje pirrer det interessen din litt.

Først skal jeg la deg bedømme hva som er best. Først er bildet jeg jaktet på, som jeg ikke fikk kvelden før, fordi jeg dreit på draget med himmelretningene. Nummer to er bildet jeg tok innenfor slottsportene om morgenen, som var låst kvelden før. Tror jeg skal være glad for at slottet var låst jeg 🙂

FullSizder

FullSizeRender-85

 

Jeg tok sykt mange bilder her, gikk litt av skaftet kan man trygt si:

Byliv:

FullSizeRender-14FullSizeRender-20FullSizeRender-22FullSizeRender-24FullSizeRender-18FullSizeRender-12FullSizeRender-13FullSizeRender-11FullSizeRender-10FullSizeRender-9FullSizeRender-8FullSizeRender-3

FullSizeRender-47FullSizeRender-46FullSizeRender-39FullSizeRender-33

Slottet (det er malt rett på muren):

FullSizeRender-77FullSizeRender-97FullSizeRender-93FullSizeRender-95FullSizeRender-78FullSizeRender-62FullSizeRender-63FullSizeRender-64FullSizeRender-96FullSizeRender-94FullSizeRender-81FullSizeRender-69FullSizeRender-70FullSizeRender-61

FullSizeRender-41FullSizeRender-29FullSizeRender-23FullSizeRender-17

Vannsport:

FullSizeRender-54FullSizeRender-90FullSizeRender-59FullSizeRender-83FullSizeRender-82FullSizeRender-55FullSizeRender-48FullSizeRender-49

FullSizeRender-52FullSizeRender-15FullSizeRender-2

Diverse:

FullSizeRender-7FullSizeRender-4

FullSizeRender-100FullSizeRender-92FullSizeRender-50FullSizeRender-51FullSizeRender-66FullSizeRender-75FullSizeRender-74FullSizeRender-80FullSizeRender-60FullSizeRender-56FullSizeRender-37FullSizeRender-26FullSizeRender-31FullSizeRender-16FullSizeRender-6FullSizeRender-1

 

Kategorier
Belgia Europa

Tok på puppene til Pamela Anderson

Pamela Anderson. Drømmedama fra Bayweatch har mange ganger vært forsidepike på Playboy. Utrolig nok, så tok jeg på frontlyktene hennes i dag, og det så jaggu ut som det var spor av nytelse i øyene hennes…

giet
Man blir LITT vill i blikket etter å ha tatt på puppene til Pamela Anderson.

Pamela Anderson:

  • Mange gutters drøm på 90-tallet.
  • Dronningen av Baywatch i rollen som C.J. Parker.
  • Sexbomben i rødt.
  • Hvem husker ikke scenene da hun løp langs stranden i LA…

Det er i grunnen ikke lov til å tafse på puppene til en kvinne.

Og jeg møtte henne, av alle steder i en liten landsby øst i Belgia. Hun hadde nok hørt at herr Sætre skulle droppe innom…

Da måtte jeg bare prøve. Hun så ut til å ikke ha noe i mot det, så jeg bare kjørte på.

Dama har jo silikon, men puppene føltes helt naturlig.

Det var bare så vidt jeg klarte å samle meg. Jeg var i den syvende himmel. For en opplevelse…

Selvsagt fikset jeg bildebevis:

giet-2.jpg
Meg som tafser på puppene til Pamela Anderson.
giet-3.jpg
Pamela Anderson

Hun var ikke ekte… Og jeg hadde jo aldri grafset på henne om hun var the real thing.

Men litt lovløs var jeg jo – det var nemlig ikke lov å gå inn til skulpturene. Men har man sjansen til å ta på puppene til Pamela Anderson, så tar man muligheten når den kommer.

I Parc des Topiaires i landsbyen Durbuy finner du Pamela Anderson, skapt av kunstner Albert Navez. Hele 250 skulpturer kan du se i parken.

Her er noen bilder til av parken:

giet-4giet-5giet-6giet-7giet-8giet-9giet-10

Landsbyen Durbuy liker å kalle seg den minste byen i verden og fikk bystatutus i 1331. Kommunen har 40 landsbyer under seg og vel 11.000 innbyggere.

Byen har smale brosteinslagte gater og tømmerhus som gir byen en helt egen sjarm. Midt i byen ligger Durbuy Castle, som er privateid. Byggingen startet allerede i det 9. århundre.

durbuy.jpg

Ikke overraskende, så har landsbyen to egne bryggerier. Det er tross alt snakk om øl-landet Belgia. Men siden man satt bak rattet, så ble det ingen smaking denne gangen.

Noen bilder fra landsbyen:

giet-11giet-12giet-13giet-14

giet-15
Tror ikke dette er stedet for en gris…

giet-16

giet-17
Resultatet etter en halv times regnskur…

giet-19

Kategorier
Asia Thailand

En egen øy i paradis

Selv om skiltet sier at jeg er ønsket, så var baren stengt. Og flasken tom...
Selv om skiltet sier at jeg er ønsket, så var baren stengt. Og flasken tom…

De fleste hotellene hadde skalket lukene. Grillene på resturantene var nedstøvet. Vannhullene var inntørket. De var ikke en dråpe å få. Det var stille i gatene, ikke en sjel å se.

Helt perfekt. Det kunne ikke bli bedre.

For det betydde nemlig at vi hadde hele denne stranden nesten helt for oss selv:

koh-3
Sunlight Beach.

Paradis var folketomt. Av to grunner. Det var utenfor sesong og så ligger Koh Lipe et stykke utenfor turistløypa for det nye syden – Thailand.

Nettopp derfor dro vi dit.

Ni fantastiske dager på ei øy som ikke er større enn at det tar en time å gå rundt hele øya langs strandkanten. Da spilte det ikke noen rolle om at hel dag ble brukt i fly (Bangkok-Hat Yai, taxi (flyplass-sentrumi Hat Yai), minibuss (Hat Yai-Pak Barra) og båt (Pak Barra-Koh Lipe) for å nå vårt reisemål. Båten fra Pak Barra er også den eneste måten å komme seg dit utenfor sesong, og det tar to timer med kabincruiser. Vær forberedt på å bli banket litt gul og blå, for her tas det ingen hensyn i bølgene 😦

Ingen minibank

Øya har ikke mer enn om lag 700 innbyggere, og har vært en ukjent perle. Men i de siste årene har flere og flere oppdaget øya 60 kilometer fra fastlandet, og økt turisme har sørget for at det bygges ut for å møte pågangen i sesongen.

Men utenfor sesongen vil du fortsatt føle at du er langt utenfor allfarvei, og har du fått nok av steder som Krabi og Koh Samui, så vil du ikke angre på om valget heller faller på Koh Lipe, Thailands sørligste øy.

Og ta med kontanter, for her er det ingen minibanker…

venice
Longtail-båter ligger ved stranden.

Du kan ikke få en bedre start enn å måtte hoppe fra båten og ut i havet for å komme på land. Ingen brygge. Love it!

koh
Solen er i ferd med å gå ned.
Hengekøye er midt i blinken på et slikt sted.
Hengekøye er midt i blinken på et slikt sted.

Vi heiv ryggsekkene på ryggen og vasset langs strandkanten de 300 meterne bort til Cast Away. Og til en bungalow som var på bygget på stranden. Balkong i både første og andre etasje. Det kan høres veldig luksuriøst ut, men første etasje besto av toalett, dusj og trapp opp til andre etasje som rommet en stor seng og en gedigen vifte.

Svært primitivt med andre ord. Men i paradis trenger man ikke noe mer. For luksusen lå utenfor døren. Sand, palmer og asurblått hav.

koh-5
Den sørøstlige enden av Koh Lipe.

Stedet vi bodde på var et av noen veldig få steder som holdt åpnet midt på sommeren. Og det bodde bare folk i to-tre av de andre bungalowene de dagene vi var der.

Og siden stedet vi bodde på hadde egen restaurant, hadde vi alt vi trengte selv om det meste var stengt.

Før vi dro sleit jeg veldig med å velge bosted mellom to aktuelle steder, Derfor flyttet vi etter noen dager. På Mountain Resort var vi de eneste gjestene de første par nettene og dermed fikk vi den flotteste bungalow’en. Og det var ingen grunn til å klage på utsikten her heller:

Utsikten fra balkongen fra leiligheten vår på XXXX
Utsikten fra balkongen vår på Mountain Resort.
Denne karen fisket like nedfor villaen. Litt mager fangst, men han var likevel godt fornøyd.
Denne karen fisket like nedfor der vi bodde. Litt mager fangst, men han var likevel godt fornøyd.

Og ja – nå hadde vi air condition. Aldri har jeg vært så glad for kald luft!!!

Det var som å komme til himmelriket siden jeg hadde hatt store problemer med å få sove på Cast Away i og med viften i taket ikke holdt det kjølig nok om natten for en nordboer.

Indre ro

Nå har jeg aldri vært en strandløve. Etter kort tid kommer rastløsheten veldig fort.

Men på et slikt sted søker du stillheten. Det var bare så altfor deilig å kunne nyte et slikt paradis så å si helt alene.

Du får en indre ro.

Da kan tusenvis av turister bare få ha Koh Tao, Koh Samui og Krabi i fred for meg.

Dessuten finnes det er paradis i paradis. Under havflaten. Det var det bare å hive på seg svømmeføttene og ta på snorkel og maske. Noen få svømmetak senere og en edens hage under vann åpenbarte seg.

Hele 25 prosent av alle verdens tropiske fiskesorter seg i dette området, hvor Tarutao Marine Park er et yndet sted for dykkere. Parken er den største i sitt slag i Sør-Øst Asia. Det er ikke vanskelig å trives som fisken i vannet når «Nemo» gjør sitt for å skremme deg unna for å beskytte sine små eller når du møter en Murene som har mest lyst til å bite av deg fingeren…

Akkurat ferdig med en av mange snorkelturer. Kjakk var kjekt å ha da vi besøkte en liten øy.
Akkurat ferdig med en av mange snorkelturer. Kjakk er et ypperlig fremkomstmiddel for å besøke øyene i nærheten.

På de ni dagene vi var der, så møtte vi kanskje 18-20 andre turister. Derfor føltes det som vi hadde øya helt for oss selv. Vi kunne ligge rett ut hele dagen og høre på bølgene som slo inn uten at det var noen andre mennesker på stranden.

Da kan man leve med at vi slet med matforgiftning fra oppholdet i Kambodsja og at det var overskyet et par-tre dager 🙂

 

Kategorier
Asia Vietnam

Avvist av familien

Seks kvinner setter i nye planter i rismarkene.
Seks kvinner setter i nye planter i rismarkene.

Noe av det beste med å reise er å møte nye mennesker. Knapt noe er så verdifullt som å sette av tid til en liten prat. Vietnamesiske Dung er en av de som har gjort mest inntrykk.

– De ville at jeg giftet meg ung. Føde mange barn. For å så slite meg dag ut og dag inn på rismarkene i voksen alder, sier Dung med et trist drag over ansiktet.

Men Dung nektet. Hun ville ikke at foreldrene skulle bestemme over hennes liv. Et hardt og brutalt liv som ikke vil få henne bort fra rismarkene.

Det fikk alvorlige konsekvenser.

– Jeg betyr ikke noe for foreldrene mine. De har gitt meg opp. De mener jeg ikke har noen fremtid. Og at jeg ikke har noen verdi.

sapa-1-4sapa-1-28

Underveis i samtalen får vi signaler på at hun likevel er i tvil. Burde hun valgt fattigdom… Bo i skur…

Ugift. 30 år. Kvinne. I fjelllandsskapet i nordlige Vietnam er det nesten uhørt blant andre innfødte. Men Dung ønsket en karriere. Å komme seg ut av fattigslige kår på egenhånd.

– Jeg vil klare meg selv. Lære meg et fag. Og jeg trives veldig godt, sier Dung, som nå er hotellsjef.

– Men det har en pris. For i min alder er det ingen som vil gifte seg med meg. Slik er tradisjonen her.

Ventetid på desserten

Vi bestemte oss for å spise i restauranten på hotellet vi bodde på etter en lang dag med sightseeing. På samme hotell som Dung var ansvarlig for den daglige driften. Vi var litt i tvil  om vi skulle sette oss, for vi hadde restauranten helt for oss selv.

Kanskje et dårlig tegn. Men vi tok sjansen på å bestille en treretter likevel.

Maten var utsøkt. Fantastisk på alle måter. At vi måtte vente 25 minutter på desserten gjorde absolutt ingenting. Heller tvert om.

sapa-1-23sapa-1-22sapa-1-20

Det var nemlig da Dung villig fortalte om sitt liv i Sapa. Og ikke minst hvordan det var å være medlem av et stammefolk som Hmong.

– Jentene blir giftet bort i 12-14-årsalderen. Og de får flere barn som tenåringer. 

En virkelighet som er så fjern som den kan bli i forhold til vårt liv hjemme i Norge. Og historien skulle bare bli tristere.

– Mennene de må gifte seg med er mye eldre, veldig late og drikker svært mye. De drikker risvin til frokost og fortsetter bare å drikke utover dagen. Mange er stupfulle midt på dagen. 

– Det er kvinnene som må gjøre jobben. De tar seg av barna, lager maten og jobber livet av seg på rismarkene. Uten dem hadde ikke de små samfunnene her fungert og de hadde ikke blitt mat på bordet, legger Dung til.

sapa-1-7

Størst inntrykk

På våre vandringer i de små landsbyene, som ofte bare talte noen få hus av trestokker og bølgeblekk, fikk vi se at det stemte. Det var svært få menn som løftet en finger og deltok i noe arbeid. Mens kvinnene sto fremoverbøyd i rismarkene med søla til midt oppe på leggene fra tidlig morgen til sent på kveld.

De ryggene fikk virkelig gjennomgå.

sapa-1-19sapa-1-8sapa-1-32

Den dagen vi snakket med Dung hadde vi besøkt flere fossefall dypt inne i skogene på formiddagen og senere på dagen gikk vi langs rismarkene i dalen omkranset av to fjellerekker. Det er ingen tvil om at Sapa er et av de vakreste stedene jeg har besøkt.

Men det er likevel samtalen med Dung som gjorde mest inntrykk. Og minnet meg på hvorfor jeg reiser til steder som dette. For å møte personer som henne.

Det gjør livet som ufattelig mye rikere.  

Og ikke minst, det setter ting i perspektiv…

En del flere bilder:

sapa-1-34sapa-1-36sapa-1-37sapa-1sapa-1-35sapa-1-33sapa-1-31sapa-1-30sapa-1-29sapa-1-27sapa-1-25sapa-1-24sapa-1-21sapa-1-17sapa-1-16sapa-1-15sapa-1-14sapa-1-13sapa-1-12sapa-1-10sapa-1-9sapa-1-6sapa-1-3sapa-1-2