Kategorier
Europa Italia Sveits

Et kunstverk av et veistykke

Stelvio-passert. Udødeliggjort av trioen Clarkson, Hammond og May. Spørsmålet er om veistykket er så bra som gutta påsto da de var verter for Top Gear.

Jeg har kjørt fem fjellpass i Sveits (fire på én dag), Grossglockner i Østerrike og Transfagarasan i Romania de siste tre årene, så da har jeg heldigvis litt å sammenligne med.

Først som sist, det er ingen grunn til å holde igjen. Stelvio (2757moh) er et kunstverk, som ble bygget mellom 1820 og 1826. Gutta i Top Gear mente at veien er av de beste i Europa. Det kan jeg ikke svare på, men det er en nytelse både for øyet og bilen. Veien på både sveitsisk og italiensk side er rå og omgivelsene er svært vakre.

DCIM100GOPROGOPR0309.JPG
Dronebilde fra Stelvio-paasset.

stel-56stel-37

stel-30

Men det er et stort men, for du ha veien helt for deg selv. For selv om jeg var oppe på passet grytidlig, så brukte jeg flere timer der, for jeg hadde ikke lyst å dra videre. Det gjorde at det ble ekstremt med motorsyklister og syklister så fort klokken bikket 10, hvor sistnevnte gruppe så ikke ut til å nyte det.

stel-49

stel-55

– Det er et helvete, sa en syklist som tok en pust i bakken.

Så kom en kar. Det så ut som Chris Froome dundret opp fjellsiden. 30 sekunder passerte han oss i svingen. På elsykkel.

– Jævla juksemaker, kom det spontant fra syklisten.

Kjøretøyet for turen var min elskende Tesla. Og starten sent om ettermiddagen gikk fra sveitsiske St. Moritz med toppladet batteri som sa 362 km på telleren. Etter å ha passert hjemstedet til langrennsstjernen Dario Cologna, Santa Maria val Mustair, parkerte jeg for natten, for jeg ville ikke kjøre for langt.

stelvio
I St. Moritz, klar for avreise.
stelvio-4
Jeg nøyde meg med å gå så fikk andre ta seg av trimmingen.
stelvio-9
Utsikten ned mot hjemstedet til Dario Colgona. Stelvio-passet ligger oppe til høyre utenfor bildekanten.

nytt-3

nytt
Godt egnet sted hvor jeg sov litt i bilen.

Noen få timer på øyet, om jeg kan kalle det for det, for jeg var i grunnen altfor oppspilt. Som et barn i lekebutikken. Litt før kl. 07 trakket jeg på gasspedalen og lot bilen ta meg i retning Stelvio-passet.

Som forventet møtte jeg knapt en bil på veien opp til toppen. De 15 kilometerne var over på et blunk, her var det bare å leke seg litt når veien var fri. Litt godsaker måtte jo barnet få som premie siden man sto opp ekstra tidlig. Så første delen av turen var en ren nytelse.

På toppen var det imidlertid fullt med folk. Men det var av typen som ga seg katta i å suse opp og ned langs landeveien. De skulle heller bli fartsblind med ski på beina.

stelvi-3stel-3

Jeg gikk opp på motsatt fjelltopp. Drona måtte ut før det ble for mye trafikk. Lover og regler hadde jeg ikke sjekket. Tenkte det bare bedre å be om tilgivelse.

Her er resultatet av den flyturen:

DCIM100GOPROGOPR0313.JPG

DCIM100GOPROGOPR0307.JPG
Bilene blir små sett i fra lufta ved mektige Stelvio.

DCIM100GOPROGOPR0308.JPG

DCIM100GOPROGOPR0310.JPG
Får noen interessante vinkler med dronefoto i Stelvio-passet.

DCIM100GOPROGOPR0312.JPGDCIM100GOPROGOPR0320.JPGDCIM100GOPROGOPR0322.JPG

Klokken ble 11 før jeg begynte å kjøre nedover og jeg tok det forholdsvis med ro, for det var nemlig blitt mye trafikk. Men litt moro måtte jeg ha det.

Det var jo tross alt «verdens beste veistykke.» Så jeg stoppet fem-seks ganger for å vente på klar bane. Og så trykket jeg tungt på høyrefoten. Men moro varte ikke lenge siden trafikken var voldsomt. Så det er helt avgjørende å kjøre begge sidene grytidlig om morgen om du vil ha det mest mulig moro.

stelvi-8
Helt bilfritt klokka åtte om morgenen.

stel-38

stel-42stel-23stel-35stel-44stel-25

Skulle jeg valgt å kjørt en av de fire turene mine igjen, så er det ikke tvil om dagen der jeg kjørte Grimsel, Furka, San Gottardo og Susten på én dag vinner hver hver eneste gang. En tur på 216 km som alle som elsker å sitte bak rattet skulle ha testet en gang i livet.

Da jeg passerte 50 kjørte kilometer fra toppen av passet sa telleren min at det var 208 km igjen på tanken. Ikke verst med tanke på at det på toppen viste 212 km (Fra St. Moritz til toppen av passet var forbruket 24,9kWh, 274 Whkm). Forbruk på de fem milene nedover var -15 kW/km…

Jeg stoppet i Meran for lunch. Ikke tilfeldig, for jeg vurderte like godt et pass til før jeg tok skulle innom en Tesla Superlader i Brennerpasset.

– Kjør motorveien, var rådet de lokalkjente ga meg.

Sikkert et bra råd. Men selvsagt gjorde jeg det motsatte. Tok veien over fjellet.

Jeg var møkk lei motorveier. Og jeg var jo der for å se mest mulig. Rekkeviddeangst, tja jeg tenkte det ville gå greit, bare jeg tok det litt rolig på vei opp. Dessverre ble været fort mye dårligere oppe i fjellet. På toppen av Jaufenpass, 2.094 meter over havet, var sikten nede i 30 meter på det verste.

stel-63stel-69stel-70stel-71

Men på andre siden lettet det jaggu meg opp 100 høydemeter lenger nede.

stel-72stel-73

Vel fremme ved superladeren i Brenner-passet, så hadde jeg 59 kilometer til gode. På 245 km hadde jeg brukt 50,3 kWh og et snittforbruk på 206 Wh/km.

Var det noen som snakket om rekkeviddeangst? Tesla er en drømmebil å kjøre i de fantastiske fjellene i mellom-Europa. Det ekstreme momentet gjør det ufattelig moro!

Uansett hvilket kjøretøy du har, eller om du føler deg supersprek på sykkelsetet, så kjør via Stelvio-passet. Stort vakrere fjellpass finnes nok knapt.

God tur!

Noen flere bilder, ble mange av dem:

stel-24

stel-51

stelvi-7stel-26stelvi-25stelvio-7stelvi-15stelvio-5stelvio-6stelvi-21stel-10stel-9stel-31stel-33stel-41stel-47stel-50stel-53stel-57stel-17stel-16stel-18stel-28stel-29stel-7stel-6stel-5stelvi-9stelvi-11stelvi-12stelvi-6stelvi-2stelvistelvi-4stelvi-23stelvi-13stelvi-17stelvi-26stel-14stelvi-27nytt-2stel-15stel-11stel-8

Kategorier
Europa Sveits

Fire fjellpass på én dag

Fire fjellpass på én dag. Høres ut som en drømmedag. Og i fantastiske Sveits er det mulig. Selv om man kjører elektrisk bil.

Ruten var Brienz-Grimsel-Furka-San Gottardo-Susten-Lauterbrunnen. 216 kilometer.

Fire ganger skulle jeg ta min Tesla opp til over 2000 meter over havet. Noe som drar mye strøm, men så må man ned også og da blir jo strømmen regenerert. Så jeg var i grunnen aldri bekymret. Rekkeviddeangst var et fremmedord.

Det gikk som en drøm. Men om jeg skulle ha trykket gassen i bånn mye mer, så hadde det nok blitt verre, men litt leking ble det selvsagt (dessverre noterte jeg ikke hvor mye strøm som var igjen og husker det heller ikke).

For de som vil trykke litt mer på gassen så kan man ta en liten avstikker nord til superladeren i Flüelen før siste passet (28km en vei).

En uke tidligere på Europa-turen – mens jeg var i Østerrrike –  lekte jeg med både gasspedal og motorsykler på Grossglockner Hochalpenstrasse.

Nå sto fire pass på dagsorden. Alle blant de tolv høyeste passene man kan kjøre bil i Sveits. Om vinteren er de alle stengt på grunn av snø.

Pass #1: Grimsel (2.164 moh):

Dagen startet i Brienz og til toppen av det første passet Grimsel var det kun fire mil. I starten er den en nydelig vei før dalsiden smalner inn og det stiger oppover. På slutten av turen er utsikten nydelig og selv om det svinger en del, så er sikten god mot trafikken som kommer i mot. På veien ned må man være mer forsiktig, for i flere svinger ser man ikke om det kommer kjøretøy mot deg.

Veien er uansett nærmest for et kunstverk å regne, så Grimsel er et must!

Grimsel Hospiz ligger på en høyde ved den oppdemmede Grimselsee, og jeg anbefaler så absolutt å kjøre innom. Det er en av to dammer man passerer i det vakre landskapet, og jeg stoppet ved begge.

grimsel-1-3grimsel-1-2

grimsel-3grimsel-3-2grimsel-3-3

grimsel-3-5
Demningen ved Grimselsee.

grimsel-3-6grimsel-3-7grimsel-3-8grimsel-3-10

grimsel-3-11
På toppen, men møtte stengte dører.

grimsel-3-13

grimsel-3-14
Veien jeg kjørte ned fra Grimsel, Furka venter på motside.

Pass # 2, Furka (2.469 moh):

Avstanden til neste pass er kort. Fra høyeste punkt på Grimsel til det høyeste på Furka er det 16 km. Avstanden langs veien på bildet under er 12,5km.  Ned i dalen langs ei fjellside, opp dalen på den andre dalsiden.

Utsikten før man kjører ned fra Grimsel er helt rå (se under). Og uten tvil fungerer det mye bedre for øynene enn å få det på «film».

grimsel-3-12
Ned fra Grimsel Pass på venstre siden, opp til Furka på høyre side, før man tar de siste svingene opp på fjellet midt på bildet.

James Bond’s Goldinger ble forresten filmet på Furka Pass der en scene med en Aston Martin dB85 og Ford Mustang ble brukt. Ikke så rart, for veien er fantastisk å kjøre med vakre omgivelser på alle kanter. Veistykket er regnet for en av de vakreste i verden.

Isbreen Rhone kan du se her siden den er bare noen hundre meter unna veien og naturligvis er det der elven Rhone har sitt startsted. Du kan stoppe og ta en tur inn i isgrotter, men jeg sto over den turen.

På veien opp passerer man Hotel Belvedere, som dessverre er stengt. I og med isbreen Rhone har trukket seg tilbake, forsvant også grunnlaget for hotellsengene. Breen har trukket seg tilbake 1,5km og en isgrotte som tiltrakk seg turister kunne lenger ikke bygges. Endringer i klimaet har dessverre gjort at hotellet er stengt.

Men det er uansett et flott sted å ta bilder.

furka-1-2
På vei opp Furka. Veien til Grimsel kan ses til venstre i bildet.

furka-1-3furka-1

furka1-1

furka1-1-2

furka1-1-3
Hotel Belvedere på veien opp til Furka.
furka1-1-4
Lekker Porsche passerer nedlagte Hotel Belvedere.

furka1-1-5furka1-1-6furka1-1-7

furka1-1-8
Glad jeg hadde en bil og ikke sykkel. Men syklistene imponerer stort.

furka1-1-9

Pass # 3, San Gottardo (2.106 moh):

Etter at du kommer til toppen på det tredje passet, San Gottardo, får du et valg. Ny eller gammel veg. Det valget er ikke noe valg. Du MÅ kjøre den gamle. Selv om det gasspedalen får fullstendig ro på grunn av brosteinen.

Jeg kjørte feil og startet på den nye, men så fort jeg oppdaget den gamle, snudde jeg.

Når man kommer ned til Airolo, så er det bare å suse nordover gjennom den 16,9km lange Gotthard-tunnelen. Den ble åpnet i 1980 og frem til 2000 var den den lengste tunnelen i verden. I dag er den nummer fem på listen, som toppes av Lærdal-tunnelen på 24,5.

sangatt-1sangatt-1-2sangatt-1-3sangatt-1-4sangatt-1-5

sangatt-1-6
Den nye veien.
sangatt-1-7
Syklist som sliter seg opp brosteinspartiet.
sangatt-1-8
Fin parkering? Alt for et bilde 🙂

sangatt-1-9sangatt-1-10sangatt-1-11

sangatt-1-12
En ulykke gjorde at det ble en del venting inne i tunnelen.

Pass # 4, Susten (2.260 moh):

Turen opp til det fjerde og siste passet Susten fra øst byr på flere lange strekk hvor det er fristende å trykke på gasspedalen. Det er bare så synd at fartsgrensen er på kun 100km/t. Dette var nemlig det passet som ga størst mulighet til å leke seg litt, men også her finner man herlige hårnålsvinger og glimrende utsikt.

Susten er den tredje av det som går under «Big 3-passes», de to andre er Grimsel og Furka. Da den ble åpnet i 1945 med 26 tunneller og bruer ble den regnet for en av de vakreste veier i verden.

Totalt er det 17,4 kilometer mellom Wassen i øst og Innertkirchen i vest.

susten-1-2susten-1-3susten-1-4susten-1-5susten-1-6susten-1-7susten-1-8susten-1-9susten-1-10susten-1-11susten-1-12susten-1-13susten-1-14

susten-1-15
Motorsykler nærmer seg toppen av Susten.

susten-1-16susten-1-17susten-1-18

susten-1-19
På vei ned fra Susten.

susten-1-20susten-1-21susten-1

Klausen (1.952moh):

Dagen før jeg kjørte de fire passene, kom jeg inn i Sveits fra Tyskland. Siden jeg hadde muligheten, kjørte jeg like godt via Klausen Pass. Dessverre med elendig og grått vær. På toppen var sikten ikke mer enn 50 meter.

Det sies at det er hele 136 svinger her, så liker du hårnålsvinger så får du mer enn nok. Det er 1.280 høydemeter før du er på toppen. Jeg startet i øst i Lintal og det er 21 kilometer til toppen.

klaussen-1

klaussen-1-3klaussen-1-4

klaussen-1-5
Urnerboden

klaussen-1-6klaussen-1-7klaussen-1-8

klaussen-1-10
Lite trafikk, så tok meg den frihet å parkere slik for bildet.

klaussen-1-11klaussen-1-12klaussen-1-14klaussen-1-15klaussen-1-19klaussen-1-21klaussen-1-22klaussen-1-23klaussen-1-24klaussen-1-25klaussen-1-26klaussen-1-27klaussen-1-28klaussen-1-29