Kategorier
Nord-Amerika USA

Den gyldne timen i New York

golden-61

Følelsen av å spasere over Brooklyn Bridge klokken 06 1. januar er ganske bisarr. Kun meg og en håndfull japanske turister. Ellers var det ikke en levende skjel å se.

I fjerne hører man siste rest av nyttårsfester både på Manhattan og i Brooklyn. Fest var også min plan, men dessverre kom jeg kraftig forsinket til New York kvelden før og fikk plantet min bakdel på senga på hotellet like før midnatt. Så det som skulle bli tidenes feiring, ble i stedet den tristeste noensinne.

Jeg la meg like godt noen minutter over midnatt.

Klokken 04:40 ringte klokka. Der og da hadde jeg mest lyst å knuse den i veggen. Jeg mannet meg opp, plasserte beina på det iskalde gulvet og tok en kjapp dusj. En halv time senere satt jeg på undergrunnen. En vogn helt alene. I New York! Men så var det ikke akkurat der folk i New York ville være de første timene i det nye året. En stakkars turist som fortsatt syns synd på seg selv passerte stasjon etter stasjon på vei ned Manhattan.

Solen skulle stå opp kl 07.09. Men jeg gikk over Brooklyn Bridge allerede klokken 06. Jeg vil oppleve det umulige, å ha broen for meg selv, i et storbyområdet med over 22 millioner mennesker og  som hadde 63 millioner turister i 2017.

golden-24
Solen står opp over Brooklyn mens jeg spaserer over Brooklyn Bridge.

Smilet var tilbake. Men etter ti minutter kom de. De som man aldri blir kvitt. Japanske turister. Det var uansett en herlig følelse av å være i en av verdens største byer og knapt se folk i morgentimene, selv om turistene ble flere og flere den neste timen.

Den gyldne timen er en av min største kjærligheter i livet. Det er tiden like etter soloppgang og før solnedgang. Lengden på den timen varierer stort ut fra man er på jorden. Det finnes knapt et bedre sted å oppleve det enn New York, problemet er at man bare må velge kun et sted i den magiske byen å oppleve der og da.

golden-43
Manhattan Bridge fra Washington st.

Nesten fire uker senere var jeg tilbake i New York på veien hjem. Og solen bestemte hvor jeg dro. Jeg vil ha skyline til nedre Manhattan i bildet.

Så det ble tur med undergrunnen over til Jersey City og før jeg løp ned til Hudson River. For jeg var litt sent ute.

Det ble en magisk kveld. For en gang skyld lot jeg bilder være bilder, så det ble ikke tatt mer enn om lag 50 av dem. Et sjeldent øyeblikk, for det er dessverre altfor lett å bli fanget av å ta bilde etter bilde og glemme å la hjernens minnebank ta over.

golden-15
Manhattan skyline

Det er ikke tvil om at timen rundt både soloppgang og -nedgang er de beste timene på døgnet. En ufattelig vakker kjærlighet som aldri slukkes.

Her er en god del flere bilder:

golden-36golden-17golden-32golden-50golden-31golden-60goldengolden-57golden-53golden-47golden-8golden-9golden-28golden-29golden-30golden-27golden-39golden-37golden-21golden-6golden-55golden-54golden-51golden-34golden-20golden-2golden-3golden-7golden-19golden-18golden-13golden-12golden-46golden-44golden-41golden-38golden-25golden-23golden-35golden-52golden-56golden-59golden-24golden-22golden-42golden-4

Kategorier
Nord-Amerika USA

Rett blikket oppover

ny-1-2
Zaha Hadid’s 520 W. 28th

Central Park, Brooklyn Bridge, Fifth Avenue, Times Square og Frihetsgudinnen. Steder som står på alles liste når reisemålet er New York.

Jeg lå i senga dagen før hjemreise. Det var vinter. Bikkjekaldt. Men jeg måtte ut. Jeg var tross alt i New York. Men hvor skulle jeg gå?

Da tenkte jeg på det mest naturlige av alt i denne fantastiske byen. Bygningene. Som bygges i høyden. For de aller fleste tenker New York når de hører ordet skyskraper. Høye bygninger og arkitektur kan være veldig fascinerende. Spesielt i en by som New York.

Derfor la jeg ut på en spasertur på Manhattan hvor jeg la av tre timer til å rette blikket oppover.

The High Line, som en ultrasmall park med en lengde på 2,33 kilometer, er et ypperlig utgangspunkt. Parken går langs en gammel jernbanelinje noen meter over gatenivå. Men i og med det var vinter, så var det ikke mye grønt å se.

ny-1-3

Jeg kom meg ikke ned til Financial District, som burde vært obligatorisk på en slik tur. Neste besøk så får jeg prioritere det. Slik er det når man er sta og skal kun bruke beina. For jeg kunne lett ha nådd det ved å ta undergrunnen.

I stedet hoppet jeg på undergrunnen til Jersey City for å rekke å ta bilder av nedre Manhattan da solen gikk ned. De bildene kommer i en egen blogg.

Her er noe av de jeg så på min spasertur:

ny-1-39
Bygningen VIA 57 West.
ny-1-44
US Army Recruiting, Times Square
ny-1-7
Mer typisk New York enn dette blir det knapt.
ny-1-32
Trump Tower
ny-1-28
Trump Tower
ny-1-17
En «liten» lego foran ikoniske Flatiron Building.
ny-1-18
Flatiron building.
ny-1-5
Zaha Hadid’s 520 W. 28th
ny-1-6
Zaha Hadid’s 520 W. 28th
ny-1-14
The IAC Building.

ny-1-15

ny-1-38
VIA 57 West
ny-1-37
VIA 57 West

ny-1-36ny-1-35

ny-1-21
Empire State Building

ny-1-23ny-1-26

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

Alene, men likevel ikke alene!

1A34028D-FFE3-46D4-A7E2-8F8201CAFF7A

De rister på hodet. Forstår ikke at jeg gjør det. Og spørsmålet kommer alltid. Hvordan orker du å reise alene?

På min første reise utenlands alene så lurte jeg på akkurat det samme da jeg satte meg ned ved restauranten i Roma. Det var litt stusselig å sitte ved et bord alene. Ingen andre satt mutters alene. Det første par-tre turene var det middag ute på kvelden som var verst. Det føles bare så unaturlig å sitte alene på det viset og det var vanskelig å nyte maten.

Nå bryr jeg meg ikke. Faktisk så inviterte jeg vilt fremmende til bordet to ganger i Cuba.

Men når folk spør, så svarer jeg alltid:

Har jeg fri og kan reise bort, så hiver jeg meg rundt, om det så er bare for to-tre dager. Ofte kan det bli veldig impulsivt, spesielt på dagsturer. Men selv på lange ferier reiser jeg alene, for det er uaktuelt å sitte hjemme når jeg har ferie. Sjelden er det noen av mine venner som kan dra samtidig eller har lyst på samme reisemål, så da bare drar jeg.

Men viktigst av alt, alene betyr ikke alene. For du er aldri alene. Det handler bare om å ta kontakt med lokalbefolkningen eller andre reisende.

På min første langtur til Liverpool i 2004 ble jeg kjent med Karina. Jeg satt ved bardisken på Hannah’s og tilfeldigvis var hun uheldig og sølte litt øl. Vi kom i prat i noen minutter før jeg gikk videre. Halvveis oppe i gata stoppet jeg opp, tenkte litt før jeg gikk tilbake, og lurte på om vi kunne treffes en kveld. Jeg hadde faktisk også bursdag på den turen og akkurat den kvelden var det koselig å slippe å spise alene.

En ting er sikkert, det er ingen ting som er bedre enn å skape et vennskap med noen som kjenner stedet du besøker inn og ut.

11825621_10153600520454430_2414508269810707972_n
Karina venter tålmodig på å gå over Carrick-a-Rede Rope Bridge i Nord-Irland.
ute-1
Flott område, men broa var av typen som det ikke var så mye å rope hurra for.

Året etter dro vi til Dublin hvor vi fikk en magisk U2-konsert på hjemmebane og vi bodde med hennes familie både der og i Belfast. En fantastisk måte å få innblikk i det livet de lokale lever. I 2015 dro vi på nytt til den grønne øya siden det var ti år siden sist vi var der sammen. Blant annet besøkte vi noen av stedene fra Game of Thrones som The Dark Hedges.

Alene på tur i 2004 ga meg et vennskap som lever i det beste velgående den dag i dag.

I januar i år var jeg 25 dager på Cuba. Nok en gang alene. På bussturen fra Santiago de Cuba til Baracoa tok jeg tilfeldigvis dette bildet da vi stoppet.

ute-1-2
Et bilde av fremmede folk. Men de to i bakgrunnen skulle bli mine nye venner i Cuba.

Et bilde jeg normalt ville ha slettet. Under det stoppet snakket jeg i ett minutt med en franskmann. Vi hilste bare knapt på hverandre. Syv timer senere skulle jeg møte en svensk far og sønn på et utested etter å ha avtalt dette på bussen, for å planlegge en tur neste dag.

Jeg så de satt helt på enden, men før jeg kom så langt så jeg franskmannen Bernhard og vi hilste. Sammen med han satt tre sveitsere, Severa, Laura og Christian. Det ble til at jeg satte meg ned med dem og der ble jeg sittende de neste timene. Helt greit, for jeg følte at svenskene ikke var helt de jeg kunne tenke meg å bruke flere timer med.

Men vi fem klikket, spesielt siden Mojito’en smakte så utmerket 🙂

mojito
Meg, Christian, Bernhard, Laura og Severa.

De tre neste dagene var jeg på dagsturer med Severa og Laura, og så var vi fem sammen på kveldene. Og de to sveitsiske jentene var helt tilfeldigvis på det bildet over hvor to andre handler med en lokal kvinne. To uker senere var vi i Viñales samtidig på motsatt side av øya, og på nytt traff vi hverandre. Jeg skal trolig til Sveits i juli og da vil jeg prøve å hilse på dem.

Etter Cuba-turen har jeg også stående invitasjoner fra Novi Sad, Normandie og Costa Rica. Det samme har jeg etter turen min til Georgia for tre år siden, for der møtte jeg herlige mennesker fra München og Girona etter å ha plukket opp totalt elleve haikere i fjellene i Svaneti og Kazbegi.

De første to haikerne på den turen tok jeg på da politiet stoppet meg i ødemarka og beordret meg til å ta med vilt fremmende…

IMG_6713
Engelske Richard (til venstre) og tyske Nora ble med i 24 timer etter de haiket med meg, og her har de akkurat fått noen edle dråper av en armensk sjåfør. De kommer til Tromsø i år.
536A9303-D929-4245-AE5F-FAEDC95F0129
Oriol og Laura fra spanske Girona tok jeg på midt oppe på fjellet. De skulle sitte på ned fjellet, men de ble med først på en veldig enkel, men god lunsj, så videre til neste by hvor vi gikk ut på middag.
25F81255-EA2E-4690-ADD3-BE231E8DE2A3
De spanderte lunsj og på bygdas eneste spisested brukte de fortsatt kuleramme!

Her kan du lese forresten lese om da jeg ble nyforelsket i fantastiske Ushguli i Svaneti.

Så hva kan et slikt vennskap gi meg når jeg knapt kjenner dem? Både Laura og Severa snakket spansk. Jeg kan kun noen få ord, så da hadde jeg plutselig to tolker å utnytte 😉 I tillegg til to nye venner og mange gode samtaler, så fikk jeg også et mye større innblikk i livet til noen av de som vi møtte på vår vei.

Den andre dagen dro vi på sykkeltur til Yumuri og på vei opp bakken fra Jamal stoppet vi for en liten pause. Snart hadde vi selskap fra tre barn. Som ønsket tannkrem. Eller såpe. For dette hadde foreldrene ikke råd til. Kjeks var alt vi hadde til dem. De ble likevel dypt takknemlig selv om de to jentene forsto at Laura og Severa sleit med å motstå sjarmen til den unge gutten og sendte han bort til dem gang etter gang.

barac-1-20

Vi syklet videre og bestemte oss for å sjekke ut Playa Manglito. Vi var jo tross alt i karibien, og da er strandbesøk obligatorisk. Det ble ingen bading, men i det minste fikk jeg lov å leke litt turist med kamera.

barac-1-31barac-1-30barac-1-29barac-1-27barac-1-26barac-1-24

Ved endestasjonen Yumuri etter 27 kilometer, så var det tre mager som skrek etter påfyll. Men dette var en liten landsby med bare noen få hus. Da kom spansken deres godt med, for den sørget for at vi ble invitert på middag til en lokal familie.

Og ikke overraskende sto fersk fisk på menyen. Som smakte fantastisk.

barac-1-39
Viser stolt frem middagen vår.
barac-1-36
Damene tok seg av tilbehøret.
barac-1-38
Middagen fikk vi servert utendørs.
barac-1-40
Dessert. Nei, bare spøker. Fargerik liten jævel.

Men vi møtte også på en trist og brutal virkelighet.

Den forrige orkanen, noen måneder tidligere, hadde tatt alt av eiendeler, så klær var fortsatt noe de sårt trengte. Mor i huset, var villig til å kjøre buss seks mil tur-retur om hun kunne få to skjorter av jentene. Vi tre diskuterte litt sammen. Løsningen var en gave og vi ga hver en halv månedslønn til klær. Dessuten betalte vi godt for maten. Tårene i øyekroken sa alt om hva det betydde.

Vi sa selvsagt også ja til en liten rotur til ei øy, som var helt uinteressant. Men det var med på å gi dem enda litt mer penger og det var det viktigste.

Kvinnen var av bare én veldig mange mennesker som jeg møtte på min vei, som ga et veldig sterkt inntrykk. Se sak og bildeserie som jeg beskriver som Det ekte Cuba

barac-1-44
Vi tok en liten rotur og dermed fikk en til i landsbyen tjent seg noen kroner.
barac-1-46
En liten omvisning på en øy i elva av mamma i huset.

Jeg hadde aldri fått et innblikk i deres liv uten at jeg hadde truffet de to søstrene fra Sveits. Det er jeg utrolig takknemlig for. Både på grunn av språket og at jeg hadde trolig valgt noe annet enn en sykkeltur til Yumuri, for det var deres forslag.

Min erfaring er at selv om jeg drar alene, så er jeg aldri alene. Det er alltid noen som meg. Som også ønsker kontakt.

Livet er også herlig tilfeldig noen ganger. Og sosiale medier kan være sykt bra! En venn som ikke jeg hadde sett på ti år så på Facebook at jeg skulle Cuba, og sa vi måte møtes for han skulle dit omtrent samtidig. Han tok kontakt på nytt da han så jeg var i Trinidad, for utrolig nok var han der, noe som ikke var planlagt. Cuba er ikke akkurat en liten øy, så litt flaks skal man ha.

Over en middag traff jeg Mihajlo Delic igjen. Han spilte for Tromsø Storm og vi tilbrakte to dager sammen. Det hører med til historien at jeg var matforgiftet for andre gang og ikke i særlig form. I det vi skulle gå hjem, kom av alle ting en venn av Mihajlo inn på restauranten. En skuespiller fra Serbia og han hadde med seg ambassadøren for Serbia på Cuba. Jeg var to minutter unna senga kl 22. Noen flasker rom senere ruslet jeg i seng kl 04. Matforgiftningen eller ikke, det er viktig å leve i nuet.

IMG-0804
Mihajlo og meg.
IMG-0811
Vær så god, lek dere med kameraet bak bardisken var beskjeden fra bartenderen.
IMG-0813
Å, så jeg elsker å posere 😉

Selvsagt er det ikke alltid like greit å reise alene. Det er jo ingen garanti for at du treffer noen som du går overens med og som ønsker å tilbringe tid med deg. Så ja, jeg har hatt ensomme kvelder også. Men da er en god bok eller serie gull verdt.

Men for meg er det flere pluss enn minus ved å reise alene.

Noen «alene»-tips:

  • Gå utenfor komfortsonen. Ikke vær redd for å ta kontakt. Det er mange andre som reiser alene som også vil ha selskap.
  • Dra på organiserte turer. De varer ofte i flere timer og er en veldig enkel måte å møte folk på.
  • Gå på bar. Du er garantert å komme prat med noen.
  • Fem minutter kan være gull verdt sammen med en fremmed. De kan allerede ha opplevd ting som du ikke vet om og dermed får du verdifulle tips.
  • Ta kontakt med lokalbefolkningen. Spør om steder, puber, restaurant og så videre som de lokale går på. Få et innblikk i livet deres.
  • Om du absolutt vil ha selskap, så er det reisebyrå som arranger reiser for «single».
  • Bo på Bed & Breakfast og lignende steder.

Men viktigst av alt: HA ET ÅPENT SINN!

Noen bilder til fra sykkelturen:

barac-1-22

barac-1-50barac-1-49

barac-1-42
Yumuri
barac-1-35
Huset hvor vi spiste middag.
barac-1-34
Det var ikke vanskelig å se at de husene lå utsatt til ved en orkan.
barac-1-33
Yumuri
barac-1-32
Nærmer oss dagens mål.

barac-1-47

barac-1-21
Kan trygt slå fast at den bilen har stått der en stund.

barac-1-19

barac-1-25

Snapseed

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

Oppfylte en gammel drøm

Jeg har hatt en drøm i veldig mange år som kun lot seg oppfylle i sydlige breddegrader. Det finnes mange typer drømmer og denne var av typen som gjorde at jeg følte meg liten og tåpelig rett før den gikk i oppfyllelse.

Skulle jeg virkelig gjøre noe så idiotisk?

Likevel måtte jeg gjennomføre det. Det var jo en ypperlig anledning.

Som sagt, en reise til varmere strøk var en forutsetning. De andre faktorene var sol, en strand med palmetrær, en kokosnøtt og høy luftfuktighet.  Jeg måtte gjøre en endring, for jeg byttet ut stranden med regnskogen.

Vi var et turfølge på ni turister og en guide som besøkte Parque Nacional Alejandro de Humboldt, en time fra Baracoa, helt øst på Cuba. Baracoa ble forresten min favoritt på min 25 dagers lange reise på Cuba. Veldig idyllisk, lite turister og vanskelig tilgjengelig (siden det er langt å reise fra Havana, circa 21 timer med buss og det er flere dager mellom flyavgangene). Et herlig kinderegg.

Med 32 grader og høy luftfuktighet, så hadde jeg et ørlite håp om at de vilt fremmede (åtte av de ti) i følget kanskje ikke ville syns at jeg så ut som en komplett idiot.

Se og døm selv. De andre tok pausen i skyggen, mens jeg stilte meg opp foran dem. Og så lot jeg det renne fritt…

bil-1-2

Var det noen som sa håpløs turist…

Verst av alt, jeg gjorde det to ganger for å sikre meg at jeg hadde et godt nok bilde som foreviget drømmen min. I ettertid så visste det seg at det var første gangen hvor jeg fikk det beste bildet, men det skader ikke å ha det fra begge sidene av hodet 😉

bil-1
Traff i alle fall munnen her.

Så jeg var like godt tåpelig turist to ganger.

Eller rettere sagt tre ganger. For første gangen, som du ser under her, da kom det ingenting ut. Hullet var tydeligvis ikke noe hull…

bara-1-2
Ingenting kommer ut. Hullet var ikke hull likevel. Og turisten i bakgrunnen tenkte nok sitt om han der nordmannen.

Men i det minste så var det en som storkoste seg, nemlig Mr. Turist!

Skulle bare mangle, for jeg hadde jo oppfylt en liten drøm jeg har hatt i svært mange år. Da spilte det ingen rolle om innholdet i kokosnøtta var varmt. Godt var det uansett, også for kroppen hvor over halvparten av væsken havnet.

bil-1-3
Tydeligvis ikke alt som traff kjeften og gikk ned i magen.

Underveis på den 13 kilometer lange og vakre turen i jungelen gikk vi forbi fire små boder og på turens høyeste punkt hadde en ung cubaner sin «bod».

Turen hans på 6-7km en vei ga han åtte kroner. Mitt kjøp ble hans eneste salg… Og da skulle han i utgangspunkt bare ha fire kroner for kokosnøtten.

bara-1-3
Den unge gutten hadde skikkelig redskap for å gjøre klar kokosnøtten til meg. 

Et par kilometer fra toppunktet skulle vi krysse en elv like ved et fem meter høyt fossefall. Og selvsagt måtte jeg hoppe. Det sier seg selv at følelsen av å gjøre det i jungelen var helt spesielt og ikke minst forfriskende.

Jeg var selvsagt en gentleman og lot en kvinne hoppe først. Og da fikk jeg tilfeldigvis også et bevis på at det var dypt nok 😉

bara-1-24
Hun hoppet først.
bara-1-25
Deretter var det min tur 🙂

Både på starten og slutten av den lange turen måtte vi krysse elven flere ganger. En bonde, med okser og kjerre, gjorde at ingen ble våt på beina.

Bortsett fra meg. For selvsagt måtte jeg uti flere steder for å sikre meg bilder.

bara-1-34bara-1-32

Jeg hadde vært matforgiftet en gang allerede i løpet av den første uka – noe man bare må regne med på Cuba – men det hindret meg ikke å kjøpe nydelige risboller og juice fra denne damen.

Noe ingen andre gjorde. Flere var skeptiske, men det var det ingen grunn til.

Det smakte fantastisk!

bara-1-33

En perfekt dag i jungelen ble avsluttet med en liten svømmetur i Atlanteren ved Maguana Beach på veien tilbake til Baracoa 🙂

Mine sveitsiske venninner, Laura og Severa, ble sittende igjen på stranden, og de ble, som ellers i verden, «overfalt» av selgere. Og selvsagt solgte akkurat de samme varene som alle andre steder på øya. Eneste forskjellen var prisen. Dess lenger bort man kom fra Havana, dess lavere ble prisen.

barac-1-16barac-1-17

Noen bilder til fra turen:

bara-1-35
Gård i jungelen
bara-1-9
Sjokolade :):):)

bara-1-36bara-1-22

bara-1-18
Guiden vår imponerte med stor kunnskap.

bara-1-17

bara-1-19
Severa og Laura fra Sveits. Vi dro på tur tre dager på rad og for meg var det ypperlig siden de begge snakket spansk 🙂

bara-1-16

bara-1-14
Skygge!!!!!!!

bara-1-13bara-1-12bara-1-11bara-1-7bara-1-5

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

Klassisk bilporno

Man får rett og slett ikke nok. Det blir en besettelse. Du bare må ha mer og mer. Slik kan porno være for noen.

Men da snakker jeg ikke om den tvilsomme typen som blir masseprodusert i San Fernando Valley i Los Angeles, den amerikanske pornohovedstaden siden 70-tallet.

Nei, dette er av den sjeldne typen. Som det finnes få av ellers i verden, og skal du få mettet et ekstremt behov, så er det kun et sted du kan reise til. Nemlig Cuba.

Jeg snakker om bilporno. Gamle klassiske biler fra 30-, 40- og 50-tallet. Som dominerer bybildet i hovedstaden Havana, spesielt de fra 50-tallet. Som dessuten er godt synlig mange andre steder på øya.

IMG_2825
En Dodge og fire Chevrolet på vei ned Paseo de Marti, Havana, Cuba.

 

biler-1-57
Denne skjønnheten av en Chevrolet møtte jeg på sykkeltur utenfor Viñales.

Det er noe absurd over at denne Ford Model 8 fra 1939 (se under), brukes til taxi hver eneste dag i Trinidad-området. I vesten hadde du funnet den på et museum eller at den ble tatt på med silkehansker av en privat eier.

biler-1-35
Ford Model 8 (1939) ved stranden i Playa Ancon, Cuba.

I dagens bilverden hvor altfor mange biler ser kliss like og kjedelige ut, så er det en drøm å se klassiskerne rundt om i gatene. Det er nesten som at man blir stående og sikle på hvert et gatehjørne.

Jeg overrasket meg selv. For jeg fikk aldri nok. Noe jeg fant veldig merkelig. For det var jo bare biler, noe som jeg ikke har vært så veldig interessert før i livet med et par unntak.

Men klassiskerne trollbandt meg. Jeg oppdaget at jeg smilte hver gang jeg så en vakker juvel glei forbi. Og det var noe som ikke helt stemte, for kombinasjonen man finner i Havana er høyst uvanlig. En gamleby i forfall full av gamle skjønnheter.

Bygningene ble overlatt til seg selv, men bilene, de var sikkert elsket like mye og kanskje mer enn eiernes koner. For det var ikke tvil om hva hva lønnen gikk til.

biler-1-6

biler-1-21
Bilene klare for turister utenfor Hotel Telegraf, Havana.
biler-1-3
Den gamle bygningen huser National Revolutionary Police Force.

bil-1-25

Jeg hadde aldri gått på et museum for å se en 1957 Chevrolet Bel Air, men her ble de brukt daglig. Svært imponerende med tanke på at biler og deler har vært umulig å få tak i på flere tiår på grunn av handelsblokaden som ble innført av USA for 60 år siden.  Derfor har en del av dem – naturlig nok – russiske motorer, og tar man et nærmere blikk på lakken, viser det seg å være maling som gjør at de ser bra ut på avstand.

Blokaden ble for øvrig hevet i 2014 og man ser en del nyere biler nå.

Alle sier og skriver at om du reiser til Havana, så må du ta en tur i en kabriolet. Vel, jeg droppet det, for det fristet ikke. Jeg brukte heller apostlenes hester til å se byen, for da får en så mye mer med seg og ikke minst kommer jeg mye tettere på lokalbefolkningen.

bil-1-22

bil-1-3

bil-1-18
Disse to spurte flere eiere om å få posere både inne og utenfor flere biler.

Men blir du fristet til å ta en tur, så er selvsagt Plaza de la Revolución og det berømte stålbildet av Che Guevara på veggen av bygningen som huser Ministries of the Interior and Communications, en del av ruten. På Plaza de la Revolución kunne Fidel Castro ha over én million tilhørere når han holdt sine berømte taler.

bil-1-14

Turen går selvsagt også langs Malecón, veien som skiller bebyggelsen fra havet. Og ofte slår bølgene inn fra Atlanteren med full kraft. Så det er ikke umulig at du blir våt om du tar en tur med en klassisker.

biler-1-63

biler-1-67

Elsker du biler av den klassiske sorten og ikke planlegger tur til Cuba med det første, så skal du få mer enn nok av bilder av dem her i min store bildeserie.

Og kanskje vil dere med litt mindre interesse for biler også like det dere ser:

biler-1-2biler-1-4biler-1-5

biler-1-8
En taxisjåfør hviler foran Museum of the Revolution.

biler-1-9

biler-1-10
Det er ingen grunn til å ikke føle seg trygg i Havana.
biler-1-13
Gammel og ny. Klassisk bil og street art.

biler-1-14

biler-1-16
Vakker bil og bygning, men det hadde gjort seg med en liten oppussing.

biler-1-17

biler-1-18
Også et vanlig syn. Tok en slik taxi i Playa Ancon, halvveis stoppet den og jeg måtte ta en mer moderne taxi.
biler-1-19
Gammel og enda eldre fremkomstmiddel. Hest og kjerre ble mye brukt på landsbygda.
biler-1-22
Klassiskerne ved Parque Central.

biler-1-23

biler-1-25
Pruting må til, for det er alt annet enn billig å ta en tur med en kabriolet i Havana.
biler-1-26
Smiiiiiil 🙂

biler-1-27

biler-1-28
Denne har sett sine bedre dager…

biler-1-29biler-1-30biler-1-31biler-1-32biler-1-33biler-1-34

biler-1-36
Citroen ved stranden i Playa Ancon.

biler-1-37biler-1-38biler-1-42

biler-1-43
Vask og stell må til uansett hvordan bilen ser ut.

biler-1-44

biler-1-45
Palacio de Valle, Cienfuegos.

biler-1-46biler-1-50biler-1-53biler-1-54biler-1-56biler-1-58

biler-1-59
Che Guevara i lykten, han viser alltid vei 🙂

biler-1-60biler-1

bil-1-4bil-1-6bil-1-8

bil-1-9
Chinatown finner du også i Havana.
bil-1-10
Stoltheten Hotel Nacional de Cuba, Havana.

bil-1-12bil-1-19

bil-1-24
Fargene må stå i stil – både hus og bil.

bil-1-28bil-1-29bil-1-30bil-1-32bil-1-33

bil-1-35
Selvsagt kjører man standsmessig på bryllupsdagen.

bil-1-39bil-1-40bil-1-41

bil-1
El Capitolio, Havana.

bil-1-20cuba-1-2cuba-1-3cuba-1

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

Det ekte Cuba

cuba-1-64

Tenk å føle seg ekstremt glad. Av å se et fremmed menneske. Gjennom ei linse.

Selv om jeg aldri hadde som mål før reisen å fotografere menneskene, så oppdaget jeg fort at Cuba for meg handlet om nettopp menneskene, og ikke fjell og strender.

Glede, sorg, smil, tragedie, latter og fortvilelse. Hele følelsesspekteret lever rett i trynet ditt om det så er på gata i Havana eller ute i fiskerlandsbyen ved Baracoa. Og samme hvor desperate de er i sin fattigdom, så er smilet alltid på lur. For de vil føle seg levende. De vil være sosiale. De er stolte.

Selv om man blir skeptisk til den ekstreme vennligheten, fordi en del vil prøve å få noe ut av deg, så har jeg aldri opplevd en slik oppriktighet som turist rundt det å være interessert i deg og sørge for at du har det veldig bra under ditt opphold.

Først som sist, bo aldri på hotell. Bo hos lokalbefolkningen. De vil ta seg av deg som du er et familiemedlem. De vil gjøre hva som helst for deg. Jeg aldri opplevd en gjestfrihet som er i nærheten.

Menneskene gjorde et inntrykk som aldri forsvinner. For første gang etter en reise forteller jeg om folket når noen spør meg om min ferie.

  • Om gutten som ba om tannkrem, fordi hans familie kun hadde penger til mat.
  • Om kvinnen som ba om et par skjorter fordi de ikke hadde råd til å kjøpe nye etter at den siste orkanen tok alt de eide.
  • Om han som gikk i de samme klærne i fire dager og solgte ting jeg ikke trengte, men som jeg likevel ga en halv månedslønn til (lokal månedslønn), som gjorde at to cubanske kvinner ved nabobordet holdt på å falle av stolene.
  • Om en akademiker som ble taxisjåfør for å gi familien bedre kår.
  • Om pengene, skoene og klærne jeg ga bort, fordi det var det eneste riktige.

Jeg har aldri blitt så preget av noe sted jeg har besøkt. Fidel Castro og den økonomiske politikken han førte har vært en katastrofe for det cubanske folket, selv om kun et fåtall vil kritisere deres tidligere leder offentlig. Det gjør vondt langt inne i hjerterota å se hvor vanskelig veldig mange har det i dag.

Bortsett fra de som lever av å turismen. Mange sitter stort sett på ræva hele dagen og håver inn penger. Den eldre damen jeg bodde i fem dager hos i Viñales fikk 110 CUC (880,-) hos meg. Ti av dem jobbet hun for, fem for en frokost og fem for en klesvask. De siste 100 var for overnattingen. Hun skiftet aldri på senga, ikke byttet håndklær og vasket ikke gulvet. For min del helt greit siden jeg var stort sett ute hele tiden, men det viser hvor lett det var for henne å tjene gode penger.

Hvor godt? Leger og andre som er høyest på rangstigene lønnsmessig, har 50CUC i månedslønn…

Skal jeg tilbake til Cuba, skal jeg leie bil. Dra på landsbygda. Møte menneskene. Det er menneskene som er Cuba for meg.

Det var mange som krysset min vei, og her er noen av dem:

cuba-1-69cuba-1-80cuba-1-27cuba-1-51cuba-1-50cuba-1-52cuba-1-54cuba-1-110cuba-1-7cuba-1-17cuba-1-68cuba-1-77cuba-1-6cuba-1-117cuba-1-59cuba-1-55cuba-1-9cuba-1-19cuba-1-29cuba-1-62cuba-1-57cuba-1-58cuba-1-71

cuba-1-8cuba-1-11cuba-1-12cuba-1-15cuba-1-16cuba-1-18cuba-1-22cuba-1-25cuba-1-30cuba-1-31cuba-1-33cuba-1-34cuba-1-36cuba-1-37cuba-1-38cuba-1-39cuba-1-41cuba-1-43cuba-1-44cuba-1-45cuba-1-47cuba-1-53cuba-1-56cuba-1-66cuba-1-67cuba-1-72cuba-1-74cuba-1-75cuba-1-76cuba-1-78cuba-1-79cuba-1-82cuba-1-83cuba-1-84cuba-1-85cuba-1-86cuba-1-87cuba-1-88cuba-1-90cuba-1-91cuba-1-93cuba-1-94cuba-1-95cuba-1-96cuba-1-98cuba-1-100cuba-1-101cuba-1-102cuba-1-103cuba-1-105cuba-1-107cuba-1-108cuba-1-109cuba-1-111cuba-1-112cuba-1-113cuba-1-115cuba-1-116cuba-1-118cuba-1-120cuba-1-121cuba-1-122cuba-1-124cuba-1-125

cuba-1-140cuba-1-81cuba-1-63

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

– Ta et bilde

Høflighet er kanskje det aller viktigste du tar med deg til et fremmed land. Og jeg gjør mitt beste i å være ytterst høflig. Det siste jeg ønsker å tråkke noen på tærne, for det er jeg som er gjest.

Av og til er det sykt enkelt å si ja. På gata i Havana to timer etter ankomst fra Miami, følte jeg at jeg ikke hadde noe valg heller.

Jeg hadde stoppet opp i et gatekryss på Paseo del Prado og så etter bildemotiver.

20 sekunder senere så jeg seks cubanske skjønnheter komme spradende nedover som de eide gata.

Men jeg fikk meg ikke til å løfte kamera.

Fortsatt ute i krysset, en meter fra fortauet, stoppet den ene resten av rypeflokken.

⁃ Ta et bilde, sa hun med et smil som kunne smelte arktisk.

Høflig som jeg er, løftet jeg kamera og knipset tre bilder.

cuba-1-35

Et lite sekund senere passerte de meg.

⁃ Vær så god, sa ei og smilte lurt.

– Nyt bildet, sa ei og lo.

Så forsvant de seiersvant nedover gaten med et flørtende smil.

Min første dag på Cuba og jeg var allerede blitt litt forelsket i øya 😉

Voldtatt på dansegulvet

De neste dagene følte jeg meg litt høy på meg selv. Flere vakre kvinner, ung som gammel, flørtet, ville ta meg med for å danse salsa og ta en mojito. Noen var svært så direkte og ville rett i bingen…

Etter en uke var jeg lysten på fengende rytmer og levende musikk, og gikk på Casa de Trova i Santiago de Cuba.

Hva i all verden som skjedde? Damene hang på som en klegg. Den første timen hadde fem vakre kvinner kommet bort. Men gleden ble fort borte. Alle som en var de prostituerte. Det var sikkert svært enkelt for dem å se at turisten Sætre var alene på tur. Løvinnene tenkte nok at jeg var et lett bytte i deres jaktområde.

Men den ene etter den andre måtte gå uten å få satt tennene i meg.

Et par timer og fire duggfriske senere takket jeg ja til en dans. Hun virket som en skikkelig jente. Den sexy kvinnen kunne virkelig bevege seg. For en kontroll på hoftene. Aldri sett eller opplevd maken.

Det var bare et lite problem.

I fire minutter følte jeg meg regelrett voldtatt på dansegulvet i full offentlighet.

Jeg hadde selvsagt danset med en prositiuert. Det ble min siste salsa på Cuba…

Sexturisme

La meg skru klokken tilbake til den første kvelden i Havana. Jeg hadde truffet på to nordmenn og vi dro til Casa de Musica i Miramar. Jeg hadde knapt fått åpnet døren på taxien før ei i tidlig 20-årene med utringing herfra til evigheten tok meg i armen og lurte på om jeg ville ha selskap.

Mot betaling. Noe hun ikke sa et ord om, men det sa seg selv…

Sexturismen ble etter hvert et vanlig – og ikke minst – et trist syn. Både vestlige menn og kvinner leide seg unge leketøy av det andre kjønn. Jeg ble regelrett kvalm da jeg på en finere restaurant i Baracoa så to kvinner på nesten 60 kysse iherdig på to 25-30-åringer ved middagsbordet. Begge guttene tydelig neddopet…

Ville de oppført seg på samme vis i hjembyen? Svaret gir vel seg selv…

– Vær så god

Dagen etter min første og siste salsaopptreden tok jeg en spasertur i Santiago de Cuba.

Jeg måtte bare spørre om å få ta dette bildet. Påfyll av øl på en person private og store flaske i det offentlige.

cuba-1-129

Som nesten alltid på Cuba når man spør pent, så får man ja.

Da kom plutselig følgende fra min høyre side.

⁃ Ta et bilde av oss også.

Jeg ble litt forlegen, men fikk knipset et bilde.

De ba om å få se bildet og nok en gang kom det etterpå:

– Vær så god.

cuba-1-130

Barbilde

Mange ganger de neste ukene fikk jeg spørsmål om å ta bilde. Og overalt ble jeg møtt med smil, latter og en utrolig gjestfrihet. Cubanerne er uten tvil et vennlig folkeslag.

Disse ungene ga seg ikke før de hadde hentet hele nabolaget. Og de elsket å se seg selv etterpå. Kamera hadde nok ingen av dem siden jeg var i en av byens fattigste strøk.

cuba-1-132

Hun under stoppet meg da jeg vandret gatelangs på måfå. Hun prøvde å flørte, men spansken min er jo veldig begrenset.

Men bilde ble det.

cuba-1-131

Kanskje det merkeligste var disse to, for han ene rope etter meg i nesten fem minutter mens jeg prøvde å ta et annet bilde ute på gata. Han fikk meg omsider inn på en bar, kl. 10, to timer før det åpnet.

De mente at et bilde av cubanere som drikker ville være midt i blinken for en turist.

cuba-1-13

Pilot for TV

Mens jeg vandret langs Malecon i hovedstaden så jeg en kvinne i hvit. Jeg ble nysgjerrig.

– Det er bare å ta bilder om du vil. Og så hadde det vært hyggelig om du kan sende dem til oss etterpå, sa den amerikanske kvinnen Shemille Blake.

Det visste seg at hun og en kameramann innspilte en pilot for et reiseprogram de håpte å få solgt inn til en TV-kanal.

cuba-1-126cuba-1-128

Turistbule

Det sies at forfatteren Ernest Hemingway hadde to favorittbarer i Havana, og den ene var La Bodegutia del Medio. Turiststrømmen inn og ut var intens, men bilde måtte jeg ta.

Når du går rundt med fotoutstyr er det mange som ber om at du tar et bilde av dem. Det virker å være nok til at dem tror du kan ta bilder. Men som regel har de noen de reiser sammen med som tar bilde.

Av og til klarer jeg ikke å la være, jeg må «stjele» motivet.

Noe man ikke angrer på, for det endte opp med å bli det beste bildet.

cuba-1-135

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

Reiseguide for Cuba

cuba-1-139

Her får du mye nyttig og praktisk informasjon før du reiser til Cuba. Informasjonen er basert på egne opplevelser fra en fire ukers reise på tvers av øya i januar 2018.

Og jeg kan ikke poengtere sterkt nok at jeg har opplevd at ting jeg har lest på nett og sett på You Tube ikke lenger stemmer med virkeligheten. Dessuten vil nok mye endre seg i tiden som kommer.

Hvor bør du dra?

Det kommer veldig an på hva du ønsker å oppleve. Jeg er ikke en strandløve, så droppet så å si alt av slike reisemål. Varadero utelukket jeg fullstendig, for jeg ønsket å oppleve noe av det ekte Cuba, ikke et resortsted du finner hundrevis av andre steder i verden.

Min reiserute (25 dager på Cuba): Havana-Santiago de Cuba-Baracoa-Trinidad-Cienfuegos-Viñales-Havana.

Mine favoritter ble Baracoa og Viñales på grunn av naturopplevelsene jeg fikk og Baracoa også fordi det var svært få turister der. Jeg prøver også å komme meg litt bort fra de typiske turistfellene, selv om jeg selvsagt oppsøker mange av de. Snakker du spansk – dra inn i nabolagene ingen andre går i og snakk med lokalbefolkningen!

El Nicho var uten tvil det vakreste sted jeg besøkte (51km fra Cienfuegos) Et paradis hvor man glemmer tid og sted og alle bekymringer man måtte ha.

cuba-1-136
Nedre del av El Nicho

Sesong:

Det er høysesong fra desember til mars. Jeg var der i januar, og det var mye turister i Havana, Trinidad og Viñales. En taxisjåfør fortalte meg dog at han mente at det var tre ganger så mange turister i januar 2017 som i år. Han så en nedgang i turismen, og mente amerikanerne uteble.

Om sommeren er det veldig varmt, spesielt i juli og august, så det kan bli vel strevsomt å være en aktiv turist. Styr unna høsten da det er regntid og orkansesong.

Transport:

Jeg brukte buss og selskapet Viazul på seks turer på kryss og tvers av landet, noe som fungerte veldig bra. Ikke tro et ord på det som skrives om at bussreiser er problematisk. Avgang til satt tid hver eneste gang og kun to ganger var vi forsinket ved ankomst (10 og 25 min.) Imponerende med tanke på at to av turene mine var på 12 og 15 timer.

Husk: Kjøp billetter på forhånd, en dag eller to for å være sikret billett. Men jeg kjøpte også to ganger på dagen uten problem, ene gangen bare 20 minutter før avgang fra Havana til Viñales. Dette da jeg kom rett fra Cienfuegos.

 

Ha med ID – ta bare bilde av pass og ha det på telefonen. Glemte det av et par ganger, men brukte bare navnet mitt fra tlf (innstillinger). Og ja, regn med køer her som med alt annet på Cuba.

cuba-1-138

Ta med varme klær på bussen. De elsker å bruke AC, så kan bli veldig kaldt.

Buss er et glimrende transportmiddel for å treffe folk også! Jeg reiste alene og fikk flere reisevenner ved å bruke buss. Snakk med folk!!!

Ikke bli overrasket om sjåførene stopper noen ekstra ganger for å gjøre egne handler langs veien. De har verdens beste tid, men ingen vits i å la seg irritere.

Det finnes mange offentlige transportmiddel, så prismessig kan du spare mye. Men jeg kan anbefale Viazul på det sterkeste. For eksempel kostet det 450 kroner fra Havana til Santiago de Cuba, en tur på 15 timer. Havana-Viñales kostet 100,-.

Taxi Colectivo fungerer også veldig bra, og er et godt og billig alternativ. Spesielt inn til Havana er det perfekt, med tanke på at Viazul har kontor/holdeplass et godt stykke utenfor sentrum.

cuba-1-137

Internett

Senk forhåpningene dine mange, mange ganger. Ekstremt tregt de fleste steder og mange er på. Best nett fikk jeg i Baracoa og Viñales. Verst i Trinidad. Finnes i de aller fleste byene du reiser til, se bare etter steder hvor mange sitter med telefonen.

Det er nesten alltid lange køer for å kjøpe internettkort da du må registreres hos det statlige selskapet ETSECA. Ta med ID. Og av og til faller systemene sammen, noe det gjorde blant annet i flere timer i Havana.

1 time koster 1 CUC (8,-). Kjøp mange kort når du først handler. Hotellene tar mellom 3-5 CUC.

Lett å kjøpe kort på gata. Kjøpslå, men som regel 2 CUC for ett kort. Og da slipper du kø.

Kultursjokk

Vær forberedt på at kontakt med det andre kjønn kan gi noen veldig annerledes opplevelser. Mange er sykt pågående, og det er nesten umulig å forestille seg hvor ekstremt pågående kvinnene og mennene er. Ropene på gata etter deg kommer like mye fra kvinnene som mennene. Her er det ingen forskjell på menn og kvinner om de vil ha oppmerksomheten til turistene. For mange kvinner ser på en vestlig mann som deres beste mulighet til å komme seg bort fra Cuba.

Dessuten vanker naturligvis mange prostituerte på turiststedene. I løpet av en time på Casa de Trova i Santiago de Cuba var fem av dem på meg for å danse og få drinker før det ble snakk om sex. Reiser du alene, er dette noe du vil oppleve flere steder. Og de gir seg heller ikke med det første. Jeg opplevde at jeg faktisk måtte forlate utesteder siden de ble for pågående.

Innreise/penger

Du må ha visum. Et såkalt travelcard, som kan være inkludert i prisen hos charterselskap og flyselskap. Sjekk dette. Ellers kan du få det via den cubanske ambassaden i Oslo og det koster 475,-.

Det var svært enkelt å komme inn i Cuba, en kjapp sjekk av passet og så var jeg inne. Men det kan ta svært lang tid før bagasje er på båndet, så fortvil ikke. Det tok nesten 45 minutter fra første bag fra flyet var på beltet til min dukket opp.

I utgangspunktet m du ha gyldig reiseforsikring, returbillett og en adresse på Cuba, men de sjekket ikke noe av dette da jeg var der.

Veksle gjerne penger rett utenfor inngangen til flyplassen, men husk at de legger 10 prosent på dollar, så bruk euro.

Det er minibanker i alle byer av litt størrelse og om du vil unngå å reise rundt med tusenvis av kroner, så begrens kontantuttaket ved avreise i Norge. Det var en lek å ta ut penger med norsk visakort.

Det kan være lurt å veksle til mindre sedler. Ofte klarer de ikke veksle større sedler. Men jeg møtte stor velvilje til å få vekslet i barer og restauranter.

Via USA:

Du må – som amerikanerne – oppfylle en av 12 grunner, til å få dra til Cuba om du reiser via USA som det jeg gjorde. La det kun inn i maskinen ved innsjekk og det var alt. Så helt uproblematisk.

NB! American Airlines tar dobbel pris på reisekortet/visum til Cuba. Koster 50 dollar, men de tar 50 i administrasjonsgebyr i motsetning til mange andre flyselskap.

Mat

Regn med å bli litt syk først som sist. Jeg pådro meg diare tre ganger i løpet av 25 dager. Ta med medisin.

Om maten kommer for fort kan det være et tegn på at ting kan gå galt, for i Cuba bør du ha tålmodighet, for ofte tar det tid før maten er på bordet. Vær heller glad når ting tar lang tid.

Det er mye god sjømat, men ting er veldig enkelt med stort sett ris, salat og chips av banan som tilbehør. Middag koster som regel mellom 40 til 80 kroner og du får rikelig med mat. Vær forberedt på at de mangler ting på menyen.

Spis frokost på ditt Casa om du bor der. Vanskelig å få frokost ellers.

Viñales hadde helt klart de beste restaurantene og den beste servicen. Det er tydelig at de har vært vant med mye turister i noen år. Her spiste jeg også gode frokoster ute.

Dalgligvarebutikker

Veldig dårlig utvalg. Glem å handle der. Finnes knapt matvarer, men mye drikkevarer. Her er et eksempel:

Dette er ca 70 prosent av hele arealet til den største dagligvarebutikken i sentrum av Viñales (27.000 innbyggere) 25% Alkohol, 25% andre drikkevarer, 25% velværeprodukter, 10% potetgull, 10% dressinger, 3% prosent kaffe, 2% diverse. En typisk butikk på Cuba uten matvarer…

Bo

Om du ikke er av den som vil bruke tusenvis på overnatting og bo på de sykt overprisede hotellene, så bo på Casa Particular/Airbnb. Cubanerne er fantastiske verter, de gjør hva som helst for at du skal trives. Og rom og bad er av god standard. Forvent dog lite vann i dusjen.

Jeg betalte mellom 15-25 CUC (120-200,-) for natten.

Mange steder er også på Airbnb, men husk at du ikke kan bestille når du er i Cuba. Send dem bare en melding og så ordner du reservasjon.

Det er uansett lett å finne et sted etter at du har kommet frem.

Hjelp til cubanere

Mange av dem er ekstremt fattige. Og da mener jeg ekstremt. De som driver Casa Particular sitter godt i det. Men du vil møte mange som ber om penger, mat, godteri, tannkrem og shampoo. De to siste kan koste til sammen så mye som 30-50 prosent av lønnen deres i måneden. Ta med og del ut.

Noen vil også spørre deg om klær og sko. Og du kan gi det bort. Desperasjonen er stor.

En kvinne vi spiste hjemme hos ba om klær. Hun ville kjøre seks mil tur-retur siden vi var på sykkeltur for to t-skjorter. Vi ga henne 5cuc hver (tre av oss). Omtrent en månedslønn på hennes sted. Hun ble rørt til tårer. Det kostet hver av oss tre kun 40 kr.

cuba-1
Ungene vil ha noe å spise, men de ba også om tannkrem…

De aller fleste er høflig, hyggelig og er nysgjerrig på deg. Og om de til slutt spør om en CUC, så ikke bli skeptisk. Du tåler å gi bort en eller to, evt kjøp de en drink.

Jeg har aldri gitt så mye fra meg i cash, snacks, drikke ogdet gjør bare godt å hjelpe andre.

En litt tilbakestående prøvde å selge meg noe i tre dager. Like før jeg dro satt jeg på en café. Han hadde gått i de samme klærne alle tre dagene. Jeg dro bare opp en seddel fra lomma, og det var 5 CUC. De to cubanske kvinnene på nabobordet så ut til å få tidenes sjokk. Kanskje ikke så rart, det var snakk om en halv månedslønn for mange. Men til syvende og sist var det snakk om kun 40 kroner for meg.

Barn spør ofte om ting, og det var nesten et sjokk at tannkrem var noe de ønsket. Men det å såpe koster så mye, at de ofte ikke kan velge det med tanke på at det å overleve og ha mat på bordet er viktigst.

Sikkerhet

Jeg følte meg aldri usikker. Og jeg er en som gikk mye utenfor ‘turiststrøkene’. Jeg gjør det bevisst for å se hvordan lokalbefolkningen virkelig har det. De er smilende og utrolig imøtekommende. Dessverre snakker jeg knapt spansk 😦

Bevegde meg også i disse strøkene i nattemørket og var aldri redd, men så var det heller ikke noe å frykte. Det eneste som kom var ropene fra kvinnene.

Cubanerne trekker til gata på kveldene, for de er ekstremt sosiale. Men som sagt, ingen grunn til frykt om du går på seks-syv karer. De ser bare nysgjerrig på deg.

Budsjett

Totalt på 25 dager brukte jeg 17.000,- på overnatting, reising, mat og så videre. Jeg la aldri opp noe budsjett, men brukte fritt det jeg følte for. Det er fullt mulig å bruke mindre, men ved normal bruk (tre måltider) så vil du nok ligge på 600-700,- dagen. Jeg valgte Casa Particular hele veien og betalte mellom 120,- og 200,- natta. Frokost er lurt å kjøpe der du bor til 40,-, men husk at maten er så som så. Luftige boller, egg, frukt, juice, te og kaffi står som regel på menyen. Mange tilbyr også middag, men jeg spiste alltid ute, men det er fordi jeg liker å gå på forskjellige steder. De jeg traff som spiste på Casa, skrøt imidlertid av maten.

Har du noen spørsmål, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan 🙂

Kategorier
California USA

Velkommen til kooky Mecca!

Byen med stor B. Byen hvor de skaper eventyr og magi for hele verden. Byen hvor store drømmer blir til. Byen der de aller fleste får drømmene sine knust like fort som de blir til. Byen som alle bare føler de må reise til en gang i livet.

Bildet sier alt. Bydelen Venice Beach er kanskje verdens fremste Freakshow.
Bildet sier alt. Bydelen Venice Beach er kanskje verdens fremste Freakshow.

Velkommen til Los Angeles. City of Angels.

En gigantisk by. På alle mulige måter. Som dessverre medfører at  man bruker altfor mye tid bak rattet. Avstandene er mildt sagt vanvittige.

Ikke er den vakker. Ikke er den ren.

Jeg elsker California. Og misliker Los Angeles. En by jeg gjerne skulle styrt unna hver gang jeg drar tilbake til vestkysten av USA.

Men det er jo alltid et men. For det finnes et unntak som gjør at jeg MÅ innom LA. For det viser seg nemlig at en av bydelene er en av de mest fantastiske stedene på vår jord.

Promotering av salg av medisinsk marijuna er helt vanlig i gatebildet.
Promotering av salg av medisinsk marijuna er helt vanlig i gatebildet.

Glem Sunset Strip, Hollywood walk of fame, The Chinese Theater, Hollywood-skiltet, Santa Monica Pier, Malibu, Disneyland, Universal Studios, Rodeo Drive og alt det andre LA har å by på. Og som gjør at du sitter timesvis i kø i bilen når du først er kommet dit. For selvsagt er tusenvis av likesinnende der akkurat på samme tidspunkt. Horder av turister som er på jakt etter å få med seg mest mulig på kortest mulig tid.

Var det noen som sa ferie…

Dropp alt det der og dra rett til Venice Beach. Og bli der. La shopping være shopping. Stranden ligger der å lokker, men den drar ingen steder. Dessuten er det strender overalt ellers i California.

Sett deg ned. Se på menneskene og livet i gata Ocean Front Walk. For det finnes ikke et bedre sted på kloden for å drive med en av verdens beste aktiviteter – peoplewatching – enn nettopp her.

Jeg simpelthen elsker Freaktown. Eller kooky Mecca som Venice Beach også er kjent som.

Et sted det kan være lurt å la kamera være kamera – om du klarer å legge det til side – og bare suge til deg alle inntrykkene.

For Venice Beach vil garantert forhekse deg!

Treningssenteret Muscle Beach er noe for seg selv.
Treningssenteret Muscle Beach er noe for seg selv.
Det er mange ulike karakterer å se, både høyt og lavt.
Det er mange ulike karakterer å se, både høyt og lavt.
Det er fritt frem for grafitti.
Det er fritt frem for grafitti.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En av mange alternative bosteder man finner i Venice Beach.
En av mange alternative bosteder man finner i Venice Beach.
Venice Beach er et sted hvor mange nye vennskap får sin start.
Venice Beach er et sted hvor mange nye vennskap får sin start.
Ikke alt er like vakkert...
Ikke alt er like vakkert…
Dette huser levner ingen tvil om hvor du er i verden.
Dette huser levner ingen tvil om hvor du er i verden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gatekunst er en del av bybildet.
Gatekunst er en del av bybildet.
En eldre mann har funnet sin plass på Ocean Walk.
En eldre mann har funnet sin plass på Ocean Front Walk.
Fargerik kunst.
Fargerik kunst.

 

 

 

 

 

 

 

Frister det med en figur av noen av de mest forhatte menn i verden?
Frister det med en figur av noen av de mest forhatte menn i verden?
Det er flott tilrettelagt for de som vil aktive langs stranden.
Det er flott tilrettelagt for de som vil aktive langs stranden.
For noen kroner kan du bli foreviget med han her karakteren.
For noen kroner kan du bli foreviget med han her karakteren.
Både folk og bygninger er fargerike.
Både folk og bygninger er fargerike.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mannen som flere ganger om dagen hopper og går på knust glass, er et vanlig syn i gatebildet.
Mannen som flere ganger om dagen hopper og går på knust glass, er et vanlig syn i gatebildet.
En slåsskamp som faktisk var en rappekonkurranse.
En slåsskamp som faktisk var en rappekonkurranse.
Både politi og brannvesen er godt synlig i gågata i Venice Beach.
Både politi og brannvesen er godt synlig i gågata i Venice Beach.

 

 

 

 

 

 

 

venice-30
Solen er ferd med å gå ned mens folk hygger seg i Venice Beach.
Lag skulptur, få turistene til å ta bilde og tjen penger.
Lag skulptur, få turistene til å ta bilde og tjen penger.
Hvem vet hvorfor disse statuene er satt opp nettopp her...
Hvem vet hvorfor disse statuene er satt opp nettopp her…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Baywatch anyone???
Baywatch anyone???
venice-21
Det er et yrende folkeliv i Venice Beach.
Skateboard ved stranda.
Skateboard ved stranda.
Noen av veldig mange gatemusikanter.
Noen av veldig mange gatemusikanter.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykkel er et glimrende fremkomstmiddel i dette området.
Sykkel er et glimrende fremkomstmiddel i dette området.
Bye bye Venice, gleder meg til vårt neste møte :)
Bye bye Venice, gleder meg til vårt neste møte 🙂