Jeg har hatt en drøm i veldig mange år som kun lot seg oppfylle i sydlige breddegrader. Det finnes mange typer drømmer og denne var av typen som gjorde at jeg følte meg liten og tåpelig rett før den gikk i oppfyllelse.

Skulle jeg virkelig gjøre noe så idiotisk?

Likevel måtte jeg gjennomføre det. Det var jo en ypperlig anledning.

Som sagt, en reise til varmere strøk var en forutsetning. De andre faktorene var sol, en strand med palmetrær, en kokosnøtt og høy luftfuktighet.  Jeg måtte gjøre en endring, for jeg byttet ut stranden med regnskogen.

Vi var et turfølge på ni turister og en guide som besøkte Parque Nacional Alejandro de Humboldt, en time fra Baracoa, helt øst på Cuba. Baracoa ble forresten min favoritt på min 25 dagers lange reise på Cuba. Veldig idyllisk, lite turister og vanskelig tilgjengelig (siden det er langt å reise fra Havana, circa 21 timer med buss og det er flere dager mellom flyavgangene). Et herlig kinderegg.

Med 32 grader og høy luftfuktighet, så hadde jeg et ørlite håp om at de vilt fremmede (åtte av de ti) i følget kanskje ikke ville syns at jeg så ut som en komplett idiot.

Se og døm selv. De andre tok pausen i skyggen, mens jeg stilte meg opp foran dem. Og så lot jeg det renne fritt…

Var det noen som sa håpløs turist…

Verst av alt, jeg gjorde det to ganger for å sikre meg at jeg hadde et godt nok bilde som foreviget drømmen min. I ettertid så visste det seg at det var første gangen hvor jeg fikk det beste bildet, men det skader ikke å ha det fra begge sidene av hodet 😉

Så jeg var like godt tåpelig turist to ganger.

Eller rettere sagt tre ganger. For første gangen, som du ser under her, da kom det ingenting ut. Hullet var tydeligvis ikke noe hull…

Men i det minste så var det en som storkoste seg, nemlig Mr. Turist!

Skulle bare mangle, for jeg hadde jo oppfylt en liten drøm jeg har hatt i svært mange år. Da spilte det ingen rolle om innholdet i kokosnøtta var varmt. Godt var det uansett, også for kroppen hvor over halvparten av væsken havnet.

Underveis på den 13 kilometer lange og vakre turen i jungelen gikk vi forbi fire små boder og på turens høyeste punkt hadde en ung cubaner sin «bod».

Turen hans på 6-7km en vei ga han åtte kroner. Mitt kjøp ble hans eneste salg… Og da skulle han i utgangspunkt bare ha fire kroner for kokosnøtten.

Et par kilometer fra toppunktet skulle vi krysse en elv like ved et fem meter høyt fossefall. Og selvsagt måtte jeg hoppe. Det sier seg selv at følelsen av å gjøre det i jungelen var helt spesielt og ikke minst forfriskende.

Jeg var selvsagt en gentleman og lot en kvinne hoppe først. Og da fikk jeg tilfeldigvis også et bevis på at det var dypt nok 😉

Både på starten og slutten av den lange turen måtte vi krysse elven flere ganger. En bonde, med okser og kjerre, gjorde at ingen ble våt på beina.

Bortsett fra meg. For selvsagt måtte jeg uti flere steder for å sikre meg bilder.

Jeg hadde vært matforgiftet en gang allerede i løpet av den første uka – noe man bare må regne med på Cuba – men det hindret meg ikke å kjøpe nydelige risboller og juice fra denne damen.

Noe ingen andre gjorde. Flere var skeptiske, men det var det ingen grunn til.

Det smakte fantastisk!

En perfekt dag i jungelen ble avsluttet med en liten svømmetur i Atlanteren ved Maguana Beach på veien tilbake til Baracoa 🙂

Mine sveitsiske venninner, Laura og Severa, ble sittende igjen på stranden, og de ble, som ellers i verden, «overfalt» av selgere. Og selvsagt solgte akkurat de samme varene som alle andre steder på øya. Eneste forskjellen var prisen. Dess lenger bort man kom fra Havana, dess lavere ble prisen.

Noen bilder til fra turen: