Kategorier
Europa Portugal

Nyttårsfest med 200.000 mennesker

Stille og rolig hjemme med familien. Champis med dine nærmeste venner. Eller hyttetur i fjellheimen. Det finnes mange måter å feire en norsk nyttårsaften, men hva med å reise ut? Da kan jeg anbefale Porto på det varmeste.

La oss gå ett år tilbake i tid. Jeg hadde avsluttet noen herlige dager i Liverpool med gode venner og sett festfotball der favorittlaget hadde feid Arsenal og Newcastle ut av Anfield. Mens de dro hjem til Sunnmøre, satte jeg kursen sørover i Europa.

Planen var lenge Marokko, men i siste liten endret jeg det til Porto. Dit gikk turen på selveste nyttårsaften. Alene.

Men i havnebyen, som er av fem byer på den iberiske halvøya som er på UNESCO verdensarvliste (de andre er Barcelona, Valencia, Lisboa og Madrid), var jeg alt annet enn alene.

Nyttårsfeiringen er noe man tar svært seriøst i Portugal. Ved Avenida dos Aliadios samler titusenvis av mennesker seg. Levende musikk, mat og drikke dannet en fantastisk ramme før klokken slo ved midnatt.

isl-3
Et bilde av Capela das Almas to timer før klokken slo ved midnatt på nyttårsaften.
isl-4
Juledekorasjoner hang i gatene i sentrum av Porto.
isl-5
Et juletre av lys gjenspeiler seg foran rådhuset i Porto.
porto
Det nærmer seg midnatt i Porto og tusenvis av mennesker venter spent på fyrverkeriet.

Da eksploderte det over rådhuset i en fyrverkeri jeg aldri har sett maken til. Lysshowet var helt rått og man ble mest stående og måpe.

Selvsagt var det sild i tønne, for det ble hevdet at 200.000 mennesker var til stede. Og det var alt annet enn lett å sette et kamera på et stativ som ville gi meg brukbare bilder. Det ble derfor stående på en søppelcontainer. Og med så mye folk, så gikk som det måtte gå to minutter etter midnatt.

Champis flommet over både meg og kameraet. Mitt oppgitte blikk hjalp lite på feststemte 20-åringer. Det var bare å tørke bort det verste og fortsette å knipse bilder.

Det ble uansett en uforglemmelig feiring.

isl-12
Et nydelig fargespekter lyste opp himmelen i sentrum av Porto og så får man glemme at det sto en byggekran der…
isl-6
Det ble mye lys både på og over bakken da fyrverkeriet satte i gang i Porto.
isl-7
Tusenvis av mennesker hadde samlet seg på Avenida dos Aliadios i Porto for å bivåne fyrverkeriet som varte i 20 minutter.
isl-8
Rakettene i Porto ble sendt opp både fra bykontoret til høyre og rådhuset midt på bildet.
isl-9
Fargene lyser opp himmelen over rådhuset i Porto. Hotel Chique til venstre.
isl-10
Fyrverkeriet i Porto var av det imponerende slaget
isl-13
Men får nesten ikke nok av slike bilder…
isl-14
For hvert eneste bilde av fyrverkeri er jo forskjellig.
isl-15
Rett og slett et utrolig flott skue og det anbefales å dra til Porto for å se fyrverkeriet over rådhuset.
isl-16
Mitt siste bidrag fra det fantastiske fargespillet på himmelen i Porto.

Det var ikke til å unngå å bli mektig imponert på nytt da jeg ruslet samme sted klokken noen timer senere, for klokken halv elleve var det allerede ryddet opp igjen fra nattens fest.

Siste rest ble gjort mens jeg passerte.

isl-17
Disse tre er så å si ferdig med å gjøre rent etter nyttårsfesten.
isl-26
Denne karen hadde kanskje ikke fått nok etter nyttårsfesten eller kanskje var det for å reparere litt.
isl-27
Et lite bevis for at nyttårsfesten kunne man se i parken Jardim do Morro dagen derpå. I bakgrunnen renner Douro og i det fjerne kan man se broen Ponte da Arrabida.
isl-28
Ved det svært populære utkikkspunktet Miradouro da Serra do Pilar har man ryddet opp etter nyttårsfesten. De to kvinnene hadde kanskje akkurat avsluttet nachspielet…

Porto er en nydelig by og den er også et godt utgangspunkt for å utforske andre deler av landet, som små landsbyer inn mot grensen mot Spania eller søvnige feriesteder langs kysten. Om varme ikke er så viktig, så er januar et glimrende tidspunkt å dra på, for turistene er det få av.

Jeg fikk 14 herlige dager i vakre Portugal, et land jeg helt klart foretrekker foran middelhavslandene Tyrkia, Hellas, Kroatia, Spania og Italia. Man får et inntrykk av at deler av Portugal fortsatt får være litt fred for den store turiststrømmen, om man ser bort fra Lisboa, Porto og Algarve-kysten.

Vil du se mer av Portugal, så har jeg tidligere lagt ut bilder fra både soloppgang og solnedgang i Lisboa samt at jeg fikk kunstsjokk i Aveiro.

Her er en liten smakebit på hva Porto har å by på (flere bilder kommer i egen blogg):

isl-2
Porto sett fra utkikkspunktet Miradouro da Serra do Pilar hvor både kirken og klosteret ved samme navn hører til. Broen Ponte Luis I går over elven Douro.
isl-24
Husene langs Cais da Ribeira på nordsiden av Douro i Porto er et fascinerende skue.
isl-37
Det er flott tilrettelagt for både gående, joggende eller syklene langs eleven Douro. Broen Ponte da Arrabida ses midt i bildet.
por-31
Gatekunst preger også bybildet i Porto, og i det fotballgalne landet, er jo dette en passende variant. Og det er vel ikke tilfeldig at shortsen er merket CR7, som står for Cristiano Ronaldo.
Kategorier
Europa Portugal

Solnedgang uten sol

Jeg elsker solnedganger. Men akkurat denne kvelden var jeg ikke i tvil. Solen kunne seile sin egen sjø.

Jakten var i gang. Selvsagt var jeg sent ute. Så jeg småløp langs bredden av Tejo for å finne et godt sted å forevige solnedgangen. Det var ikke planlagt, for jeg hadde spasert i timesvis i Lisboas gater og var i grunnen på leting etter et sted å spise middag langs elvebredden.

I et lite øyeblikk stoppet jeg opp. Så nedover elva og der var solen på vei ned. Den hadde jo perfekt retning. Denne muligheten kunne jeg ikke gå glipp av. Til tross for at jeg var skrubbsulten i og med jeg ikke hadde spist på ti timer, så ble middagsplanene skrinlagt.

Så tempoet økte nedover mot elvemunningen. Flere satt med en flaske øl og så på solen som var på vei ned i horisonten. Hvorfor kunne ikke jeg gjøre det samme? Jeg kunne komme tilbake neste kveld. Det var jo bare den første av fire kvelder i Lisboa.

Jeg la merke til at jeg hadde begynte å småløpe. Hva var galt med meg? Det var jo bare snakk om å ta et bilde. Jeg kunne jo heller gjøre litt research og komme tilbake. Jeg stoppet opp. Så lo jeg halvhøyt for meg selv, for dette øyeblikket får jeg ikke tilbake. Folk trodde nok det hadde klikket for meg.

Jeg passerte MAAT, som så ut til å være et glimrende sted. Jeg stoppet på nytt. Nei, jeg pushet på. Løp sikk-sakk mellom alle turistene og kom til Torre de Belem.

por-2
Sola lyser opp Torre de Belem.
natt-2
Monument to the Overseas Combatants.
natt-12
Monument to the Overseas Combatants.

Da stoppet jeg opp. Tok et par bilder, men nei, to minutter senere fortsatte jeg jakten. Like etter kom til en bygning. Den så interessant ut. Skulle jeg fortsette? Magefølelsen sa nei. For arkitekturen så veldig spennende ut.

Så jeg ga det en sjanse og gikk inn mellom de to bygningene som utgjør Fundação Champalimaud.

Jackpot.

Der var solen. Og for et sted å bilde av solnedgangen. Uten solen!

Det er tydeligvis lov å ha litt flaks.

natt-8
Skyggeeffekten ble ganske så kul ved Fundação Champalimaud.
natt-10
Mennesker og fugler ved Fundação Champalimaud.
natt-3
Fundação Champalimaud.
natt-5
To av dem er mest opptatt av å ta bilder av solen, jeg syns det ble best uten solen ved Fundação Champalimaud.
natt-9
Fundação Champalimaud, Lisboa.
natt-7
Fundação Champalimaud, Lisboa.
natt-4
Mennesker til høyre og venstre og fuglen får den sentrale plassen ved Fundação Champalimaud.

Jeg hadde jaget på som en tulling. For å ta bilde av sola. Og så endte jeg opp med å droppe den helt.

Nå visste det seg at panikken for å ikke rekke det, heller ikke var berettiget. Langt ifra også. Hadde jeg brukt noen sekunder på å sjekke appen, så hadde jeg visst at jeg hadde brukbart med tid denne januarkvelden.

Så god tid at jeg rakk å gå de to og en halv kilometerne tilbake til MAAT før solen forsvant…

Så hastverket betalte seg uansett.

natt-14
Padrão dos Descobrimentos.
natt-15
Solen er i ferd med å gå ned mens en seilbåt forlater havnen.
por
Solnedgang ved elva Tejo.

 

Hodet mitt er tydeligvis ikke alltid riktig innstilt når jeg jakter et bilde. Det var ikke første gang at panikken slo inn og det blir nok ikke siste gang heller.

Det ble en perfekt kveld for å nyte solnedgangen på grunn av arkitektoniske perler langs bredden til Tejo. MAAT er en bygning med fantastiske linjer og dermed er det lett å gå litt bananas med kameraet. MAAT og Fundação Champalimaud ga meg i alle fall feriebilder som jeg ble veldig fornøyd med. Dere får leve med at det ble mange like bilder med bare små forskjeller.

Dagens fototips: Dropp gjerne selve sola og se etter bygninger eller andre ting som gi deg bilder hvor solen gir gode skygge-effekter eller hvor den speiler seg i diverse flater.

Tidligere på dagen og neste morgen sto jeg opp grytidlig for å fange soloppgangen. Det ble også utrolige flotte opplevelser og de bildene kan du se her.

natt-17
Seilbåt i det fjerne mens sola lyser opp veggen på MAAT.
natt-19
Det var bare for fristende å stjele dette bildet ved MAAT.
natt-20
MAAT, Lisboa.
natt-22
Nydelige linjer og kurver ved MAAT. Dette bygget kan mange byer lære mye av.
natt-25
Noen foretrekker å gå opp på taket, mens andre finner roen et annet sted. MAAT.
natt-26
Oppe på taket på MAAT.
natt-28
MAAT er en arkitektonisk perle.
natt-30
MAAT, Lisboa.
natt-31
MAAT, Lisboa.
natt-32
MAAT, Lisboa.
natt-37
MAAT, Lisboa.
natt-33
MAAT, Lisboa.
natt-34
MAAT, Lisboa.
natt-36
MAAT, Lisboa.
natt-35
MAAT, Lisboa.
natt-41
Da var det bare å gå hjem, mørket hadde senket seg ved elvebredden til Tejo.
natt-42
Torre de Belem før solen har stått opp. Jeg måtte slenge de bildene med her siden jeg glemte de på posten om soloppgang.
natt-43
Torre de Belem.
natt-44
Torre de Belem, Lisboa.

 

Kategorier
Europa Portugal

Derfor må jeg stå opp tidlig!

Lisboa. Fredag kveld kl ni. Og jeg dro dyna godt oppunder haka.

Var jeg syk?  Vel, det er nok en del som ville ment at jeg hadde en skrue løs. Kanskje til og med mange av dem.

Utelivet i Lisboa er sikkert strålende. Jeg vet faktisk ikke, selv om jeg var der i fire dager. For tre av kveldene var jeg i seng omtrent før happy hour var over. Den siste slo jeg ut håret og feiret serbisk nyttårsaften i en leilighet med en venn jeg ikke hatt sett på ti år.  Utrolig hyggelig og annerledes fest med fantastisk hjemmelaget mat og levende musikk som besto av trekkspill.

Tilbake til senga. Nei forresten, det er jo ikke interessant. La meg heller skru tiden noen timer frem. Jeg plasserte beina på gulvet og åpnet gardinene. Det er en gåte hvorfor, for det var jo bekmørket ute. Klokken var jo bare seks om morgenen.

En time senere var jeg på plass. Ved bredden av elven Tejo, noen kilometer før den 1007 kilometer lange elven munner ut i Atlanterhavet. Det var kaldt. Frostrøyken sto ut av munnen, siden det var midten av januar. Jeg var altfor tidlig ute. Det var ikke en sjel å se, ikke akkurat merkelig med tanke på at det var lørdag morgen.

Jeg fant et sted hvor jeg plantet ræva selv om benken var iskald. Tiden gikk sakte, nesten annet hvert minutt så jeg på klokken. Dette var jeg ikke kledd for, så hvorfor ville jeg meg selv så vondt? Det var jo bare å gå tilbake til bilen, skru om nøkkelen og varmen ville omfavne meg.

Men da kunne jeg gå glipp av det første bildet.

De neste 30 minuttene føltes ut som en evighet, men det ble fort glemt. Her er nemlig grunnen til at jeg droppet lettkledde damer, duggfriske øl og pulserende rytmer ut i de sene nattetimer i bakgatene i Lisboa:

lisboa-36
Mitt første bilde denne morgen ved Vasco da Gama, Lisboa.
lisboa-5
Vasco da Gama, Lisboa.
lisboa-4
Vasco da Gama, Lisboa. Like før solen kom opp over horisonten.

Kulden var plutselig blitt historie i mitt hode. Magen rumlet, for frokost hadde jeg glemt i iveren av å komme meg av gårde, men nå kunne mat bare være mat. I det minste var jeg  ikke den eneste som hadde droppet festen, for jaggu kom ikke en fotograf til.

Broen Vasco da Gama er en stålkabelbro og er Europas nest lengste veibro på 12,3 kilometer. Det tok halvannet år å bygge broen og på det meste var 3.300 personer jobbet på broen som kostet vel 8 milliarder kroner.

En bro som ble et ypperlig fotoobjekt.

lisboa-33
Solen står opp! Vasco da Gama, Lisboa.
lisboa
En nydelig morgen ved Vasco da Gama, Lisboa.
lisboa-34
Vasco da Gama, Lisboa.

 

lisboa-16
Gangbro langs elven Tejo ved Vasca da Gama.
lisboa-8
Panorama av Vasco da Gama.
lisboa-11
Endelig kom det litt folk, godt kledde!
lisboa-7
Litt annet perspektiv.
lisboa-14
Ser mot Torre Vasco da Gama.
lisboa-9
Vasco da Gama.
lisboa-37
En nydelig morgen ved Vasco da Gama.

Ny morgen. Ny fototur. Ny bro.

Denne gangen var jeg for å forevige soloppgangen fra en annen vinkel. Jeg hadde plassert meg vest for broen 25 de Abril ved bygningen MAAT, 15 kilometer fra Vasco da Gama.

Det vil sørge for solen ville komme opp fra motsatt side av broen i forhold til bildene fra Vasco da Gama.

lisboa-21
Jeg og en fugl venter på at solen som skal komme opp over broen 25 de Abril i Lisboa.
lisboa-20
Nesten oppe. 25 de Abril.
lisboa-23
Solen har akkurat kommet opp under 25 de Abril. Til høyre ligger National Sanctuary of Christ the King.
lisboa-22
Umulig å bli lei av å se solen stå opp. 25 de Abril, Lisboa.
lisboa-24
Vi tåler vel et bilde til av solen og 25 de Abril ved elven Tejo (Tagus på engelsk).

Det var også en helt annen grunn til at jeg sto hvor jeg sto. Bygningen som huser MAAT (Museum of Art, Architecture and Technology), er en arkitektonisk perle og jeg tenkte den kunne gi meg noen fine bilder når de første solstrålene traff veggene.

Jeg var der kvelden før og fikk de siste solstrålene, men de bildene kommer i et annet innlegg.

Dere får nøye dere med morgenbildene nå 🙂

lisboa-26
En som er litt sporty og løper forbi MAAT.
lisboa-27
MAAT, Lisboa.
lisboa-28
Gøy å leke seg rundt et slikt bygg. MAAT, Lisboa.
lisboa-29
Enda en løper ved MAAT, Lisboa.
lisboa-38
Fra motsatt side, ser fra MAAT mot 25 de Abril, Lisboa.
Kategorier
Europa Portugal

Fikk seksuelt kunstsjokk

Portugals svar på Venezia. Etter å ha opplevd de franske alper’s svar på Venezia – Annecy –  så var jeg skeptisk, for kanalene der imponerte ikke. Men selvsagt måtte Aveiro få en sjanse til å overbevise.

I Nederland ligger det en nydelig kanalperle i Giethoorn, så da kunne det være at Aveiro ville overraske positivt. Flere hadde også anbefalt havnebyen som ligger vel 70 kilometer sør for Porto.

Den første båten – en type som blir kalt Moliceiro – passerte meg da jeg spaserte inn mot sentrum ved siden av kanalen. De var jo svære. Og myntet på masseturisme. Skulle dette bli en ny nedtur?

aveiro

Nå var jo det nettopp horder av turister som gjorde at vakre Venezia ikke klarte å sjarmere meg i senk, men i det minste er gondolene av den mer lekre typen.

Et par minutter senere, og jeg fikk se de to første «gondolene» på nært hold.

Haka datt ned på knærne og geipen hang ut av kjeften.

Se bare her:

aveiro-3

aveiro-4

Erotisk kunst. I båtene som ble brukt til å frakte turister. Kunsten var ikke akkurat av den tamme sorten, mange var heller av den uanstendige typen. Kvinnene ble ikke akkurat fremstilt på en positiv måte.

100 meter lenger borte datt haka om mulig enda lenger ned. For detaljnivået nådde nye høyder. Kameltå på en turistattraksjon…

aveiro-6

Nå tåler jeg ekstremt mye, men det gikk jo barn overalt samt at mange nok også var religiøse. Men mellom bakenden av båten og roret så jeg noe kjent. En mann med langt hår. Kunne det være…

Jeg hadde sett rett. Et bilde av Jesus.

Så religion var ivaretatt. Men det hele ble bare absurd. For her var det erotikk og religion side om side.

aveiro-7

Det blir sagt om båtmalingene at de gjenspeiler eierens personlighet. I så fall er 90 prosent av dem mest opptatt av erotikk…

Alle har også noen skrevne ord under bildene. På de to neste har jeg prøvd meg på en oversettelse og på bilde to er til og med erotikk og religion representert i lag.

aveiro-9

Hva med et par myke egg?

 

ro-24

En velsignet liten vind…

En ting skal de ha, de svært kjedelige båtene jeg så på avstand, ble nå plutselig svært interessante på nær hold. Så nå måtte hver og en av dem sjekkes (flere bilder til slutt i saken).

Litt kunstinteresse har man jo tross alt 😉

Art Nouveau

For 500 år siden hadde Aveiro blitt en rik havneby på grunn av fiskeri og salt. Sistnevnte, som ble utvinnet lokalt, ble brukt til å bevare fisken. Men så kom flere hundre år hvor byen sleit økonomisk før vannet ble drenert og saltmarkene kom frem slik som de er i dag.

Dessverre var jeg der på feil tid av året, så det var ingen aktivitet på saltmarkene.

Velstanden som kom tilbake til byen på 1900-tallet kommer i dag frem i form av mye flott arkitektur og stilen Art Nouveau er fremtredende.

ro-26

ro-23ro-18ro-17ro-16

 

aveiro-32

Men det finnes jo også bebyggelse som er grå og kjedelig.

Da er det alltid en berikelse i mine øyne når man har gitt muligheten til la artister som elsker å drive med street art få sin utfoldelse.

aveiro-20aveiro-21aveiro-22aveiro-23

aveiro-14

Svært fargerikt

En fin avstikker er å kjøre til Costa Nova, en mil unna Aveiro. Det lille tettstedet har nydelige strender og noen svært fotogene hus. Fargerikt kan man vel trygt si at de er.

Disse husene ble opprinnelig brukt til å oppbevare fiskeutstyr før de ble strandboliger.

ro-22
Fargerikt i Costa Nova

av-8

av-11
Costa Nova

av-2av-3av-4av-5av-6av-9av-10

ro-21

Her er noen bilder til, for de som ikke har fått nok:

ro-11ro-13ro-12ro-10ro-9ro-5ro-3ro-2

aveiro-5aveiro-10aveiro-11aveiro-12aveiro-13aveiro-15aveiro-16aveiro-17aveiro-18aveiro-25avaveiro-45aveiro-39aveiro-49aveiro-53aveiro-56

 

Kategorier
Europa Portugal

Våt fornøyelse

vann-9
Det ble en våt tur i det frodige landskapet. Bildet er tatt etter skodda lettet.

30 meter sikt. Vi var overlatt til oss selv. Langt fra folk og fe.

Skodde tjukk som grøt hadde omringet oss. Det føltes som vi var fanget i et jerngrep.

– Forholdene er elendig. Vil dere heller bli kjørt tilbake til hotellet? Det er helt opp til dere. Der vil dere i det minste få sol, sa sjåføren med en bekymret mine.

Vi hadde nettopp blitt satt av ved utgangspunkt for gåturen i fjellene midt oppe på øya. Og 45 minutter tidligere forlatt blå himmel, sol, 20 grader og atlanterhavsbølgene ved sørkysten av Madeira.

vann-5
Deler av stien mot 25 Fontes.

Ingen i følget på ni takket ja til tilbudet. Et gjeng jeg mislikte sterkt å være en del av. Jeg hater å ha en ledesau og være turist i flokk.

Men det var en grunn til jeg takket ja til turen. Den var uten guide, så da var det likevel ingen krise.  Jeg gikk i mitt tempo og det tok ikke mer enn et par minutter før jeg var helt alene i skoddehavet på 1.000 meters høyde.

Et ukjent sted. Med ingen rundt meg. Og jeg så ingenting…

Perfekt. I alle fall der og da. Det gjorde jo at spenningen steg. Ville jeg få se noe? Og i så fall hva?

Etter ti minutters ganger hadde jeg droppet noen høydemeter og jeg nærmet meg slutten av en lang sving. Plutselig så jeg på tvers av dalen. Sikten var utmerket. Vel, en liten overdrivelse, men 200 meter var mer enn nok i den trange dalen.

vann-6
Det var mye vann overalt denne dagen.

Men det ikke bare skodda som hadde bestemt seg for å plage meg. Våte dråper fra oven fulgte meg mens jeg vandret langs Levada dos 25 Fontes.

Duskregn fikk bare være duskregn selv om regnet fulgte meg stort sett hele tiden bortsett fra den siste halve timen av fjellturen på fire timer. Faktisk var det på også positivt, for i det vakre og frodige landskapet så forsterket det bare fargene.

Målet for dagen var to av de mest kjente Levada-turene på Madeira, Levada das 25 Fontes og Levada do Risco. Den portugisiske øya har 2.100 kilometer med denne typen vanningsanlegg og langs disse kanalene er det mange stier som er populære hos turglade mennesker.

Etter en times vandring langs kanalen mot 25 Fontes, hørte jeg en lyd som ble sterkere og sterkere for hver meter.

Tre minutter senere rundt jeg en sving og 25 Fontes åpenbarte seg foran meg. 25 forskjellige fossefall som falt ned i ei gryte. Sant skal sies, å kalle dem fossefall er en løgn. Det var kun ett av dem som var imponerende.

vann-7
25 Fontes, men det var kun det ene som kunne klassifiseres som fossefall.

Like trivelig var det ikke at jeg hadde tatt igjen gruppen som jeg tilhørte. For de hadde passert meg så fort jeg hadde tatt i bruk kamerautstyret. Men heldigvis gikk de videre to minutter senere.

Da var det fritt frem for stripping, og like etter sto jeg i nettoen. Det var ikke akkurat behagelig å kle seg naken i regnet, men det var ingen vei tilbake, for jeg hadde bestemt meg for å bade. Shortsen kom på og så var det bare å spasere bort til fossefallet.

Og slik gikk det med første forsøket:

vann-3
Vannet var iskaldt og jeg feiget ut.

Ikke mye manding over det der nei. Jeg snudde i det vannet nådde meg til midt på leggene, for det var nemlig utrolig kaldt.

Så det måtte et nytt forsøk til.

vann
På vei under vann.

På andre forsøk gikk det lettere. Vel, av og til er det greit at man ikke er herre over alt som skjer.

Kyllingen glei nemlig på en sten og gikk under vann.

Uflaks var av den gode sorten kan man trygt kalle det.

Da slapp jeg i alle fall å pine meg de mange ekstra sekundene det ville tatt før jeg fikk dukket meg under frivillig…

Og jeg var selvsagt svært fornøyd med meg selv da jeg jeg fikk hodet over vannet igjen 🙂

vann-2
Gliset kom så fort jeg kom meg opp av vannet.

Turen gikk så til Levada do Risco. Ikke en like spennende og vakker tur som 25 Fontes.

Men så er det noe som heter i enden av regnbuen skal du finne gull…

Frodige, loddrette fjellvegger og to store fossefall. Smilet gikk fra øre til øre. Og jeg som hadde tenkt å droppe denne ekstraturen på to kilometer.

Best av alt, stien gikk inn bak fossefallene.

vann-11
Dette synet møter deg på turen langs Levada do Risco.

Men jeg var ikke lenge i paradis. Jeg gikk inn den første tunnelen og møtte et dør av gitter. Og med et solid hengelås på. Hit, men ikke lenger 😦

Skuffelsen var enorm. Og det er sykt kjedelig å føle seg så høyt oppe for å så falle ned i avgrunnen et par sekunder senere.

Men det var fullt forståelig at stien var stengt. For den var ikke sikret forsvarlig før og etter tunnelen bak de to fossene.

Til høyre er inngangen hvor  en låst dør stenger muligheten til å gå videre. Øverst på venstre side av skiltet er et lite svart området hvor man kunne gå bak fossen før.
Til høyre er inngangen hvor en låst dør stenger muligheten til å gå videre. Øverst på venstre side av skiltet er et lite svart området hvor man kunne gå bak fossen før.

Levada-turene er et glimrende eksempel på at man ikke trenger sol fra skyfri himmel for å kose seg på tur. Av og til har det sin egen sjarm å bli søkkvåt inn til beinet.

Og så var ikke dagen over heller.

Klokken 14.00 var jeg tilbake på hotellet. Og tror du ikke at jeg ble jeg våt der også.

koh
Livet kan være utrolig slitsomt i blant.

Men nok en gang, så var det ikke akkurat ille å bli våt 🙂

I alle fall ikke med tanke på det var vinter hjemme i Norge…