Kategorier
Norge Troms

Mange års venting er over!

IMG-3152

Utallige ganger i mange år har jeg bare kjørt forbi. Hver gang har jeg vurdert å stoppe. Men det ble alltid med tanken.

Det er nesten et mirakel at jeg lykkes i juni i år. For juni har vært en bedriten måned. Jeg kan ikke huske at jeg har opplevd et dårligere juni noen gang. 65 prosent mer nedbør enn normalt kan man kanskje leve med om man får se solen. Og sjansen til å se den ofte er jo stor når man bor på 70 grader nord og solen er oppe 24 timer i døgnet.

Men fire dager før måneden er omme har solen vært fremme i 57 timer i Tromsø. Skarve 57 timer, som føles som 57 minutter…

Da er det godt jeg dro ut i naturen de få gangene solen var fremme.

La oss gå tilbake til stedet som jeg alltid kjører forbi. Stedet som jeg alltid har tenkt kunne blitt et kult bilde. Kun to meter fra veien til Tromvik på Kvaløya, men likevel har jeg aldri tatt meg tid til å stoppe. I grunn veldig merkelig til å være meg.

For jeg bruker å angre når jeg ser et mulig motiv og så bare durer jeg på videre.

Det var jo bare et tre og en strand. Men det spesielle er at treet vokser horisontalt. Likevel visste jeg at det måtte en tredje og fjerde faktor til før jeg ville være fornøyd. Derfor stoppet jeg aldri.

Sola og himmelen måtte til for å få det perfekt.

Tidligere på kvelden dro jeg ut for å teste drona på Brosmetinden. På den eneste av to dager i juni som jeg har fått sett midnattsola.

tre-1-5
Man må jo leke seg litt på kanten av et stup på vel 500 meter…
tre-1-4
Utsikt mot Tromvik.
DCIM100GOPROGOPR0260.JPG
Lavtflyvende drone
DCIM100GOPROGOPR0261.JPG
Sessøya ligger til høyre og så kan man se husene på Rekvik til venstre.
DCIM100GOPROGOPR0284.JPG
Solen er så sterk at jeg måtte bare dra til med redigeringen her. Altfor mye så bildet er ikke noe særlig, men så har jeg knapt sett sola i juni i år.

Klokken ett satte jeg kursen mot byen, nesten fem mil unna. Jeg skulle tross alt på jobb neste morgen. Et kvarter senere passerte jeg treet i Grøtfjord og for en gang skyld vurderte jeg å stoppe. Men nei, i stedet trykket jeg gasspedalen lenger ned. Ett minutt senere fløy jeg over en bakketopp og sola traff meg i nakken.

100 meter senere snudde jeg. Nå hadde sjansen endelig kommet. Håpte jeg.

Jeg dro tilbake, parkerte bilen i veikanten og tok et annet motiv mens jeg ventet på at solen skulle dukket opp over tinderekka på Vengsøya.

tre-1-6

Jeg gjorde meg klar for treet. Og skjøt bilde etter bilde etter bilde av det samme motivet. Jeg bare gliste mer og mer der jeg plasserte kamera helt nede ved bakkenivå.

Mer moro enn dette blir det ikke med et kamera i hånden.

Jeg elsker bildet under og da tåler jeg å se nøyaktig det samme bildet to ganger i denne bloggen.

IMG-3152IMG-3150

tre-1-10
Solen må jo også få sin plass på et bilde.
tre-1-7
Måtte ta et bilde med en mørkere versjon.

En time gikk før jeg satte meg i bilen. Halv fire på natten var jeg hjemme igjen. To timer senere hadde jeg fortsatt ikke sovnet. Lykkelig for at jeg hadde ventet i så mange år på det rette øyeblikket. Det var uten tvil et riktig valg.

Dette viser hvor viktig det er å dra på tur. For jeg hadde ikke tenkt å dra. Men så hadde jeg lyst å fly drone. Og da ble det tur.

Så er du i tvil, ta heller en tur for mye enn en for lite. Det kan betale seg på mange vis. Og uansett så får man i det minste frisk luft!

To dager senere var jeg en tur til Ørnfløya på Brensholmen, et sted jeg drar tilbake gang på gang. Utsikten på Yttersia mot Sommerøya og Håja er bare helt rå.

Men solen så jeg bare i et lite øyeblikk som man kan se på det første bildet.

IMG-3153
Jaaaa, solen kom frem et lite øyeblikk.
IMG-3154
Like etter var den borte igjen…

 

Kategorier
Norge Troms

Må bare elske tåka

taake-1-27Lav tåke. Sovnet på sofaen. En elendig kombinasjon, spesielt siden jeg plutselig hadde kastet bort en time.

Jeg ble vekket av telefonen. Fant så ut at jeg trengte frisk luft. Få klarnet hodet og tankene, og det gjør jeg best ute i Guds frie natur. Vær fikk bare være vær. Det fikk bare bli som det ble. Ute er tross alt bedre enn inne.

Det tar 50 minutter å kjøre til Tromvik og jeg så vestover. Tåken lå høyere enn hva jeg likte. Planen var å ta seg opp til 525 meter over havet. For første gang skulle jeg på Brosmetinden. En veldig tilgjengelig topp mellom Tromvik og Rekvik, spesielt siden man er 250 moh i det man parkerer bilen.

Turen er med andre ord det man kan kalle en lett spasertur.

Jeg hadde en liten backup-plan. Sørtinden på 724 moh. Bare et lite problem. Den jævla timen jeg sov bort på sofaen. Jeg parkerte bilen litt over kl. 20 og solen skulle gå ned i horisonten ca kl. 22.

taake-1-19

Jeg gikk inn i tåkehavet. Noe jeg faktisk liker. Det er en kul følelse å ikke vite hva som dukker opp i det man kommer over tåken.

Brosmetinden er kjent for å ha en av de vakreste solnedgangene på Kvaløya. Foreløpig så det ikke lyst ut.

Dessverre var det bare tåke. Jeg måtte høyere opp. Jeg tenkte på Stortinden og vurderte om jeg skulle sette opp tempoet og gå for den. Jeg satte heller pengene på at det lettet litt.

En liten del av fjellet ble plutselig tåkefri omtrent halvveis.

taake-1

taake-1-3

En halv time senere og etter tre-fire minutter på toppen bestemte tåka seg for å slutte å plage meg på Brosmetinden og ga en klar utsikt fra toppen.

Og belønningen var en magisk time. Stort sett alene, bortsett fra et tysk par som kom og koste seg med et par øl.

Takk og lov for tåken. Det var det som gjorde det hele så magisk.

taake-1-9

 

taake-1-7Og så hjelper den utrolig godt på høydeskrekken. Man ser jo ikke at det er 500 meter rett ned i havet når man løper att og frem for å få tatt bilder med utløser…

På veien ned passerte jeg et telt på den laveste toppen av de to på Brosmetinden. Tyskerne skulle sove en meter fra kanten. En meter fra den visse død. Det vrengte seg inne i magen min da jeg så det.

taake-1-17I går ble det nesten reprise på turen fra i fjor høst. Sovnet på sofaen. Ble vekket av telefonen. Og jeg måtte bare komme meg ut.

Det eneste som manglet var tåka. Og sola.

Selv om jeg visste værmeldingen tilsa at jeg ikke fikk noen solnedgang, kjørte jeg likevel 55 kilometer en vei kl ni på kvelden før jeg gikk opp på Brosmetinden.

Jeg fikk kun ett motiv, men fikk testet nytt utstyr.

Selv uten sola var jeg like blid da jeg kom hjem halv to på natten etter en kjøretur på 11 mil. Jeg hadde jo fått vært utendørs og det var jo hele tre plussgrader 😉

Dette ble resultatet:

IMG-2773

Noen flere bilder fra den første turen ut dit:

taake-1-2taake-1-6taake-1-4taake-1-14taake-1-25taake-1-24taake-1-22taake-1-21taake-1-18taake-1-15taake-1-5

taake-1-13taake-1-12