Kategorier
Asia Kambodsja Vietnam

Plass nummer 10E og 27

asia-123

Med feil innstilling blir en busstur fort en slitsom og langdryg reise. Mange som reiser i dag foretrekker å komme fortest mulig fra A til B og ikke minst ha best mulig komfort. Men du er garantert å gå glipp av noe veldig viktig om du aldri velger buss som transportmiddel.

Har du et åpent sinn og blåser i tiden, så kan du få en annerledes og unik måte å se et land på. Under vår tur til Asia sommeren 2013 tok vi buss fra Ho Chi Minh til Phnom Penh og fra sistnevnte sted til Siem Reap. Her finner du 30 av bildene som ble tatt fra setene 10E og 27 på de to bussturene gjennom landsbygda i Kambodsja og Vietnam.

Spesielt landsbygda i Kambodsja er så fjernt som det overhodet kan bli fra livet i Norge. Landet er preget av mye fattigdom. Likevel er det litt absurd å se skur og trehytter, og plutselig midt blant dem dukker det opp et svært flott hus. Det ser utrolig malplassert ut, og for en vestlig turist kan virke merkelig at velstående personer bygger et slikt hus med skur på alle kanter.

Dersom vi hadde tatt fly hadde vi blitt skånet fra virkeligheten i denne delen av verden. Mange turister ser severdighetene og får ikke et innblikk i det livet som er utenfor turistårene. Bildene under viser den verden som mange turister velger bort.

Det er ingen tvil om at den dagen jeg reiser tilbake til Kambodsja og Vietnam, så skal jeg til landsbygda.  Og da blir jeg å gå av bussen.

asia1-1877

 

asia1-1880

 

asia1-1913

 

asia1-1901

 

asia1-1879

 

asia1-1899

 

asia1-1909

 

asia1-1890

 

asia1-1888

 

asia1-1891

asia-138

 

asia-139

asia-212

asia-252

asia-130

asia-131

asia-126

asia-224

asia-210

 

asia-144

asia-132

asia-149

 

asia-238

asia-166

asia-233

asia-203

asia-158

asia-153

asia-179

Kategorier
Asia Vietnam

Avvist av familien

Seks kvinner setter i nye planter i rismarkene.
Seks kvinner setter i nye planter i rismarkene.

Noe av det beste med å reise er å møte nye mennesker. Knapt noe er så verdifullt som å sette av tid til en liten prat. Vietnamesiske Dung er en av de som har gjort mest inntrykk.

– De ville at jeg giftet meg ung. Føde mange barn. For å så slite meg dag ut og dag inn på rismarkene i voksen alder, sier Dung med et trist drag over ansiktet.

Men Dung nektet. Hun ville ikke at foreldrene skulle bestemme over hennes liv. Et hardt og brutalt liv som ikke vil få henne bort fra rismarkene.

Det fikk alvorlige konsekvenser.

– Jeg betyr ikke noe for foreldrene mine. De har gitt meg opp. De mener jeg ikke har noen fremtid. Og at jeg ikke har noen verdi.

sapa-1-4sapa-1-28

Underveis i samtalen får vi signaler på at hun likevel er i tvil. Burde hun valgt fattigdom… Bo i skur…

Ugift. 30 år. Kvinne. I fjelllandsskapet i nordlige Vietnam er det nesten uhørt blant andre innfødte. Men Dung ønsket en karriere. Å komme seg ut av fattigslige kår på egenhånd.

– Jeg vil klare meg selv. Lære meg et fag. Og jeg trives veldig godt, sier Dung, som nå er hotellsjef.

– Men det har en pris. For i min alder er det ingen som vil gifte seg med meg. Slik er tradisjonen her.

Ventetid på desserten

Vi bestemte oss for å spise i restauranten på hotellet vi bodde på etter en lang dag med sightseeing. På samme hotell som Dung var ansvarlig for den daglige driften. Vi var litt i tvil  om vi skulle sette oss, for vi hadde restauranten helt for oss selv.

Kanskje et dårlig tegn. Men vi tok sjansen på å bestille en treretter likevel.

Maten var utsøkt. Fantastisk på alle måter. At vi måtte vente 25 minutter på desserten gjorde absolutt ingenting. Heller tvert om.

sapa-1-23sapa-1-22sapa-1-20

Det var nemlig da Dung villig fortalte om sitt liv i Sapa. Og ikke minst hvordan det var å være medlem av et stammefolk som Hmong.

– Jentene blir giftet bort i 12-14-årsalderen. Og de får flere barn som tenåringer. 

En virkelighet som er så fjern som den kan bli i forhold til vårt liv hjemme i Norge. Og historien skulle bare bli tristere.

– Mennene de må gifte seg med er mye eldre, veldig late og drikker svært mye. De drikker risvin til frokost og fortsetter bare å drikke utover dagen. Mange er stupfulle midt på dagen. 

– Det er kvinnene som må gjøre jobben. De tar seg av barna, lager maten og jobber livet av seg på rismarkene. Uten dem hadde ikke de små samfunnene her fungert og de hadde ikke blitt mat på bordet, legger Dung til.

sapa-1-7

Størst inntrykk

På våre vandringer i de små landsbyene, som ofte bare talte noen få hus av trestokker og bølgeblekk, fikk vi se at det stemte. Det var svært få menn som løftet en finger og deltok i noe arbeid. Mens kvinnene sto fremoverbøyd i rismarkene med søla til midt oppe på leggene fra tidlig morgen til sent på kveld.

De ryggene fikk virkelig gjennomgå.

sapa-1-19sapa-1-8sapa-1-32

Den dagen vi snakket med Dung hadde vi besøkt flere fossefall dypt inne i skogene på formiddagen og senere på dagen gikk vi langs rismarkene i dalen omkranset av to fjellerekker. Det er ingen tvil om at Sapa er et av de vakreste stedene jeg har besøkt.

Men det er likevel samtalen med Dung som gjorde mest inntrykk. Og minnet meg på hvorfor jeg reiser til steder som dette. For å møte personer som henne.

Det gjør livet som ufattelig mye rikere.  

Og ikke minst, det setter ting i perspektiv…

En del flere bilder:

sapa-1-34sapa-1-36sapa-1-37sapa-1sapa-1-35sapa-1-33sapa-1-31sapa-1-30sapa-1-29sapa-1-27sapa-1-25sapa-1-24sapa-1-21sapa-1-17sapa-1-16sapa-1-15sapa-1-14sapa-1-13sapa-1-12sapa-1-10sapa-1-9sapa-1-6sapa-1-3sapa-1-2