Kategorier
Cuba Nord-Amerika

Klassisk bilporno

Man får rett og slett ikke nok. Det blir en besettelse. Du bare må ha mer og mer. Slik kan porno være for noen.

Men da snakker jeg ikke om den tvilsomme typen som blir masseprodusert i San Fernando Valley i Los Angeles, den amerikanske pornohovedstaden siden 70-tallet.

Nei, dette er av den sjeldne typen. Som det finnes få av ellers i verden, og skal du få mettet et ekstremt behov, så er det kun et sted du kan reise til. Nemlig Cuba.

Jeg snakker om bilporno. Gamle klassiske biler fra 30-, 40- og 50-tallet. Som dominerer bybildet i hovedstaden Havana, spesielt de fra 50-tallet. Som dessuten er godt synlig mange andre steder på øya.

IMG_2825
En Dodge og fire Chevrolet på vei ned Paseo de Marti, Havana, Cuba.

 

biler-1-57
Denne skjønnheten av en Chevrolet møtte jeg på sykkeltur utenfor Viñales.

Det er noe absurd over at denne Ford Model 8 fra 1939 (se under), brukes til taxi hver eneste dag i Trinidad-området. I vesten hadde du funnet den på et museum eller at den ble tatt på med silkehansker av en privat eier.

biler-1-35
Ford Model 8 (1939) ved stranden i Playa Ancon, Cuba.

I dagens bilverden hvor altfor mange biler ser kliss like og kjedelige ut, så er det en drøm å se klassiskerne rundt om i gatene. Det er nesten som at man blir stående og sikle på hvert et gatehjørne.

Jeg overrasket meg selv. For jeg fikk aldri nok. Noe jeg fant veldig merkelig. For det var jo bare biler, noe som jeg ikke har vært så veldig interessert før i livet med et par unntak.

Men klassiskerne trollbandt meg. Jeg oppdaget at jeg smilte hver gang jeg så en vakker juvel glei forbi. Og det var noe som ikke helt stemte, for kombinasjonen man finner i Havana er høyst uvanlig. En gamleby i forfall full av gamle skjønnheter.

Bygningene ble overlatt til seg selv, men bilene, de var sikkert elsket like mye og kanskje mer enn eiernes koner. For det var ikke tvil om hva hva lønnen gikk til.

biler-1-6

biler-1-21
Bilene klare for turister utenfor Hotel Telegraf, Havana.
biler-1-3
Den gamle bygningen huser National Revolutionary Police Force.

bil-1-25

Jeg hadde aldri gått på et museum for å se en 1957 Chevrolet Bel Air, men her ble de brukt daglig. Svært imponerende med tanke på at biler og deler har vært umulig å få tak i på flere tiår på grunn av handelsblokaden som ble innført av USA for 60 år siden.  Derfor har en del av dem – naturlig nok – russiske motorer, og tar man et nærmere blikk på lakken, viser det seg å være maling som gjør at de ser bra ut på avstand.

Blokaden ble for øvrig hevet i 2014 og man ser en del nyere biler nå.

Alle sier og skriver at om du reiser til Havana, så må du ta en tur i en kabriolet. Vel, jeg droppet det, for det fristet ikke. Jeg brukte heller apostlenes hester til å se byen, for da får en så mye mer med seg og ikke minst kommer jeg mye tettere på lokalbefolkningen.

bil-1-22

bil-1-3

bil-1-18
Disse to spurte flere eiere om å få posere både inne og utenfor flere biler.

Men blir du fristet til å ta en tur, så er selvsagt Plaza de la Revolución og det berømte stålbildet av Che Guevara på veggen av bygningen som huser Ministries of the Interior and Communications, en del av ruten. På Plaza de la Revolución kunne Fidel Castro ha over én million tilhørere når han holdt sine berømte taler.

bil-1-14

Turen går selvsagt også langs Malecón, veien som skiller bebyggelsen fra havet. Og ofte slår bølgene inn fra Atlanteren med full kraft. Så det er ikke umulig at du blir våt om du tar en tur med en klassisker.

biler-1-63

biler-1-67

Elsker du biler av den klassiske sorten og ikke planlegger tur til Cuba med det første, så skal du få mer enn nok av bilder av dem her i min store bildeserie.

Og kanskje vil dere med litt mindre interesse for biler også like det dere ser:

biler-1-2biler-1-4biler-1-5

biler-1-8
En taxisjåfør hviler foran Museum of the Revolution.

biler-1-9

biler-1-10
Det er ingen grunn til å ikke føle seg trygg i Havana.
biler-1-13
Gammel og ny. Klassisk bil og street art.

biler-1-14

biler-1-16
Vakker bil og bygning, men det hadde gjort seg med en liten oppussing.

biler-1-17

biler-1-18
Også et vanlig syn. Tok en slik taxi i Playa Ancon, halvveis stoppet den og jeg måtte ta en mer moderne taxi.
biler-1-19
Gammel og enda eldre fremkomstmiddel. Hest og kjerre ble mye brukt på landsbygda.
biler-1-22
Klassiskerne ved Parque Central.

biler-1-23

biler-1-25
Pruting må til, for det er alt annet enn billig å ta en tur med en kabriolet i Havana.
biler-1-26
Smiiiiiil 🙂

biler-1-27

biler-1-28
Denne har sett sine bedre dager…

biler-1-29biler-1-30biler-1-31biler-1-32biler-1-33biler-1-34

biler-1-36
Citroen ved stranden i Playa Ancon.

biler-1-37biler-1-38biler-1-42

biler-1-43
Vask og stell må til uansett hvordan bilen ser ut.

biler-1-44

biler-1-45
Palacio de Valle, Cienfuegos.

biler-1-46biler-1-50biler-1-53biler-1-54biler-1-56biler-1-58

biler-1-59
Che Guevara i lykten, han viser alltid vei 🙂

biler-1-60biler-1

bil-1-4bil-1-6bil-1-8

bil-1-9
Chinatown finner du også i Havana.
bil-1-10
Stoltheten Hotel Nacional de Cuba, Havana.

bil-1-12bil-1-19

bil-1-24
Fargene må stå i stil – både hus og bil.

bil-1-28bil-1-29bil-1-30bil-1-32bil-1-33

bil-1-35
Selvsagt kjører man standsmessig på bryllupsdagen.

bil-1-39bil-1-40bil-1-41

bil-1
El Capitolio, Havana.

bil-1-20cuba-1-2cuba-1-3cuba-1

Kategorier
Cuba Nord-Amerika

– Ta et bilde

Høflighet er kanskje det aller viktigste du tar med deg til et fremmed land. Og jeg gjør mitt beste i å være ytterst høflig. Det siste jeg ønsker å tråkke noen på tærne, for det er jeg som er gjest.

Av og til er det sykt enkelt å si ja. På gata i Havana to timer etter ankomst fra Miami, følte jeg at jeg ikke hadde noe valg heller.

Jeg hadde stoppet opp i et gatekryss på Paseo del Prado og så etter bildemotiver.

20 sekunder senere så jeg seks cubanske skjønnheter komme spradende nedover som de eide gata.

Men jeg fikk meg ikke til å løfte kamera.

Fortsatt ute i krysset, en meter fra fortauet, stoppet den ene resten av rypeflokken.

⁃ Ta et bilde, sa hun med et smil som kunne smelte arktisk.

Høflig som jeg er, løftet jeg kamera og knipset tre bilder.

cuba-1-35

Et lite sekund senere passerte de meg.

⁃ Vær så god, sa ei og smilte lurt.

– Nyt bildet, sa ei og lo.

Så forsvant de seiersvant nedover gaten med et flørtende smil.

Min første dag på Cuba og jeg var allerede blitt litt forelsket i øya 😉

Voldtatt på dansegulvet

De neste dagene følte jeg meg litt høy på meg selv. Flere vakre kvinner, ung som gammel, flørtet, ville ta meg med for å danse salsa og ta en mojito. Noen var svært så direkte og ville rett i bingen…

Etter en uke var jeg lysten på fengende rytmer og levende musikk, og gikk på Casa de Trova i Santiago de Cuba.

Hva i all verden som skjedde? Damene hang på som en klegg. Den første timen hadde fem vakre kvinner kommet bort. Men gleden ble fort borte. Alle som en var de prostituerte. Det var sikkert svært enkelt for dem å se at turisten Sætre var alene på tur. Løvinnene tenkte nok at jeg var et lett bytte i deres jaktområde.

Men den ene etter den andre måtte gå uten å få satt tennene i meg.

Et par timer og fire duggfriske senere takket jeg ja til en dans. Hun virket som en skikkelig jente. Den sexy kvinnen kunne virkelig bevege seg. For en kontroll på hoftene. Aldri sett eller opplevd maken.

Det var bare et lite problem.

I fire minutter følte jeg meg regelrett voldtatt på dansegulvet i full offentlighet.

Jeg hadde selvsagt danset med en prositiuert. Det ble min siste salsa på Cuba…

Sexturisme

La meg skru klokken tilbake til den første kvelden i Havana. Jeg hadde truffet på to nordmenn og vi dro til Casa de Musica i Miramar. Jeg hadde knapt fått åpnet døren på taxien før ei i tidlig 20-årene med utringing herfra til evigheten tok meg i armen og lurte på om jeg ville ha selskap.

Mot betaling. Noe hun ikke sa et ord om, men det sa seg selv…

Sexturismen ble etter hvert et vanlig – og ikke minst – et trist syn. Både vestlige menn og kvinner leide seg unge leketøy av det andre kjønn. Jeg ble regelrett kvalm da jeg på en finere restaurant i Baracoa så to kvinner på nesten 60 kysse iherdig på to 25-30-åringer ved middagsbordet. Begge guttene tydelig neddopet…

Ville de oppført seg på samme vis i hjembyen? Svaret gir vel seg selv…

– Vær så god

Dagen etter min første og siste salsaopptreden tok jeg en spasertur i Santiago de Cuba.

Jeg måtte bare spørre om å få ta dette bildet. Påfyll av øl på en person private og store flaske i det offentlige.

cuba-1-129

Som nesten alltid på Cuba når man spør pent, så får man ja.

Da kom plutselig følgende fra min høyre side.

⁃ Ta et bilde av oss også.

Jeg ble litt forlegen, men fikk knipset et bilde.

De ba om å få se bildet og nok en gang kom det etterpå:

– Vær så god.

cuba-1-130

Barbilde

Mange ganger de neste ukene fikk jeg spørsmål om å ta bilde. Og overalt ble jeg møtt med smil, latter og en utrolig gjestfrihet. Cubanerne er uten tvil et vennlig folkeslag.

Disse ungene ga seg ikke før de hadde hentet hele nabolaget. Og de elsket å se seg selv etterpå. Kamera hadde nok ingen av dem siden jeg var i en av byens fattigste strøk.

cuba-1-132

Hun under stoppet meg da jeg vandret gatelangs på måfå. Hun prøvde å flørte, men spansken min er jo veldig begrenset.

Men bilde ble det.

cuba-1-131

Kanskje det merkeligste var disse to, for han ene rope etter meg i nesten fem minutter mens jeg prøvde å ta et annet bilde ute på gata. Han fikk meg omsider inn på en bar, kl. 10, to timer før det åpnet.

De mente at et bilde av cubanere som drikker ville være midt i blinken for en turist.

cuba-1-13

Pilot for TV

Mens jeg vandret langs Malecon i hovedstaden så jeg en kvinne i hvit. Jeg ble nysgjerrig.

– Det er bare å ta bilder om du vil. Og så hadde det vært hyggelig om du kan sende dem til oss etterpå, sa den amerikanske kvinnen Shemille Blake.

Det visste seg at hun og en kameramann innspilte en pilot for et reiseprogram de håpte å få solgt inn til en TV-kanal.

cuba-1-126cuba-1-128

Turistbule

Det sies at forfatteren Ernest Hemingway hadde to favorittbarer i Havana, og den ene var La Bodegutia del Medio. Turiststrømmen inn og ut var intens, men bilde måtte jeg ta.

Når du går rundt med fotoutstyr er det mange som ber om at du tar et bilde av dem. Det virker å være nok til at dem tror du kan ta bilder. Men som regel har de noen de reiser sammen med som tar bilde.

Av og til klarer jeg ikke å la være, jeg må «stjele» motivet.

Noe man ikke angrer på, for det endte opp med å bli det beste bildet.

cuba-1-135