Kategorier
Europa Portugal

Solnedgang uten sol

Jeg elsker solnedganger. Men akkurat denne kvelden var jeg ikke i tvil. Solen kunne seile sin egen sjø.

Jakten var i gang. Selvsagt var jeg sent ute. Så jeg småløp langs bredden av Tejo for å finne et godt sted å forevige solnedgangen. Det var ikke planlagt, for jeg hadde spasert i timesvis i Lisboas gater og var i grunnen på leting etter et sted å spise middag langs elvebredden.

I et lite øyeblikk stoppet jeg opp. Så nedover elva og der var solen på vei ned. Den hadde jo perfekt retning. Denne muligheten kunne jeg ikke gå glipp av. Til tross for at jeg var skrubbsulten i og med jeg ikke hadde spist på ti timer, så ble middagsplanene skrinlagt.

Så tempoet økte nedover mot elvemunningen. Flere satt med en flaske øl og så på solen som var på vei ned i horisonten. Hvorfor kunne ikke jeg gjøre det samme? Jeg kunne komme tilbake neste kveld. Det var jo bare den første av fire kvelder i Lisboa.

Jeg la merke til at jeg hadde begynte å småløpe. Hva var galt med meg? Det var jo bare snakk om å ta et bilde. Jeg kunne jo heller gjøre litt research og komme tilbake. Jeg stoppet opp. Så lo jeg halvhøyt for meg selv, for dette øyeblikket får jeg ikke tilbake. Folk trodde nok det hadde klikket for meg.

Jeg passerte MAAT, som så ut til å være et glimrende sted. Jeg stoppet på nytt. Nei, jeg pushet på. Løp sikk-sakk mellom alle turistene og kom til Torre de Belem.

por-2
Sola lyser opp Torre de Belem.
natt-2
Monument to the Overseas Combatants.
natt-12
Monument to the Overseas Combatants.

Da stoppet jeg opp. Tok et par bilder, men nei, to minutter senere fortsatte jeg jakten. Like etter kom til en bygning. Den så interessant ut. Skulle jeg fortsette? Magefølelsen sa nei. For arkitekturen så veldig spennende ut.

Så jeg ga det en sjanse og gikk inn mellom de to bygningene som utgjør Fundação Champalimaud.

Jackpot.

Der var solen. Og for et sted å bilde av solnedgangen. Uten solen!

Det er tydeligvis lov å ha litt flaks.

natt-8
Skyggeeffekten ble ganske så kul ved Fundação Champalimaud.
natt-10
Mennesker og fugler ved Fundação Champalimaud.
natt-3
Fundação Champalimaud.
natt-5
To av dem er mest opptatt av å ta bilder av solen, jeg syns det ble best uten solen ved Fundação Champalimaud.
natt-9
Fundação Champalimaud, Lisboa.
natt-7
Fundação Champalimaud, Lisboa.
natt-4
Mennesker til høyre og venstre og fuglen får den sentrale plassen ved Fundação Champalimaud.

Jeg hadde jaget på som en tulling. For å ta bilde av sola. Og så endte jeg opp med å droppe den helt.

Nå visste det seg at panikken for å ikke rekke det, heller ikke var berettiget. Langt ifra også. Hadde jeg brukt noen sekunder på å sjekke appen, så hadde jeg visst at jeg hadde brukbart med tid denne januarkvelden.

Så god tid at jeg rakk å gå de to og en halv kilometerne tilbake til MAAT før solen forsvant…

Så hastverket betalte seg uansett.

natt-14
Padrão dos Descobrimentos.
natt-15
Solen er i ferd med å gå ned mens en seilbåt forlater havnen.
por
Solnedgang ved elva Tejo.

Hodet mitt er tydeligvis ikke alltid riktig innstilt når jeg jakter et bilde. Det var ikke første gang at panikken slo inn og det blir nok ikke siste gang heller.

Det ble en perfekt kveld for å nyte solnedgangen på grunn av arkitektoniske perler langs bredden til Tejo. MAAT er en bygning med fantastiske linjer og dermed er det lett å gå litt bananas med kameraet. MAAT og Fundação Champalimaud ga meg i alle fall feriebilder som jeg ble veldig fornøyd med. Dere får leve med at det ble mange like bilder med bare små forskjeller.

Dagens fototips: Dropp gjerne selve sola og se etter bygninger eller andre ting som gi deg bilder hvor solen gir gode skygge-effekter eller hvor den speiler seg i diverse flater.

Tidligere på dagen og neste morgen sto jeg opp grytidlig for å fange soloppgangen. Det ble også utrolige flotte opplevelser og de bildene kan du se her.

natt-17
Seilbåt i det fjerne mens sola lyser opp veggen på MAAT.
natt-19
Det var bare for fristende å stjele dette bildet ved MAAT.
natt-20
MAAT, Lisboa.
natt-22
Nydelige linjer og kurver ved MAAT. Dette bygget kan mange byer lære mye av.
natt-25
Noen foretrekker å gå opp på taket, mens andre finner roen et annet sted. MAAT.
natt-26
Oppe på taket på MAAT.
natt-28
MAAT er en arkitektonisk perle.
natt-30
MAAT, Lisboa.
natt-31
MAAT, Lisboa.
natt-32
MAAT, Lisboa.
natt-37
MAAT, Lisboa.
natt-33
MAAT, Lisboa.
natt-34
MAAT, Lisboa.
natt-36
MAAT, Lisboa.
natt-35
MAAT, Lisboa.
natt-41
Da var det bare å gå hjem, mørket hadde senket seg ved elvebredden til Tejo.
natt-42
Torre de Belem før solen har stått opp. Jeg måtte slenge de bildene med her siden jeg glemte de på posten om soloppgang.
natt-43
Torre de Belem.
natt-44
Torre de Belem, Lisboa.
Kategorier
Møre og Romsdal Norge

Satte høydeskrekken på prøve

paaske19-19
Hjertet banket heftig da jeg satt på kanten av Johan Skytt.

Sunnmøre sitt svar på Trolltunga har vært et mål i mange år. Nå var det tid for å teste høydeskrekken.

Først som sist, dette er et tilfelle av at det ikke er størrelsen det kommer an på. Trolltunga har litt andre dimensjoner enn det Johan Skytt på Alnes på Godøy har. Men for en som kjente redselen allerede nede i fjæresteinene da han så opp på steinen som sto rett ut i luften 500 meter lenger oppe i fjellsiden, så var det helt greit at Johan Skytt er en smågutt mot tunga til trollet.

For jeg har fått panikk før. På Skamtind i Tromsø frøs alt av sunn fornuft og jeg turte ikke bevege meg av flekken. Uten hjelp, hadde jeg ikke kommet meg ned…

Turen opp gikk i behagelig tempo med Alnes og Atlanterhavet som bakteppe.

paaske19-15
Alnes, Godøy
paaske19-16

Vel fremme med Johan Skytt (497moh), føk pulsen i været. Steinen som gikk fem meter ut i løse lufta, var smal og selvsagt var det smaleste punktet i det man gikk ut på steinen. Jeg ble kvalm og det knøt seg i magen. Vil jeg meg selv så vondt?

Men alt for et bilde.

Det var bare å sette opp kameraet på stativet. Og allerede andre gang satte jeg meg ned ytterst på kanten. Med min høydeskrekk så skulle ikke det være mulig. Det var jo minst 300 meter rett ned til fjellrøysa. Men jeg satt meg ned på ræva. Noe jeg var sikker på at jeg aldri komme til å tørre å gjøre. Jeg må innrømme jeg var litt stolt over meg selv da. Men det tok ikke mange sekundene før jeg var oppe på beina igjen.

Fire ganger gikk jeg ut. Før jeg sa meg fornøyd.

paaske19-20
paaske19-21

Deretter avsluttet jeg dagen ved stranda på Alnes. Solen prøvde å komme frem blant skyene, men selv om den ikke lykkes helt ble det en strålende avslutning på en magisk kveld.

orn-4
Solnedgang ved Alnes, Godøy.
paaske19-26
paaske19-28
paaske19-32
Alnes, Godøy
paaske19-34
paaske19-35
paaske19-36
Alnes, Godøy
paaske19-37

Ålesund

Et par dager før tok meg en liten avstikker til byen og gikk de berømte trappetrinnene opp til Fjellstua på Aksla. Både før og etter ble det noen bilder av Molja Fyr. Nå ble ikke bildene helt slik jeg hadde tenkt oppe fra trappa, men selvsagt var det flere som var i samme ærend der oppe, så da fikk man bare nøye seg med den plassen som var ledig.

paaske19-5
Solnedgang, Ålesund
paaske19-4
orn
orn-2
paaske19-14
Molja Fyr, Ålesund.
paaske19-kopi

Lidaveten

Den siste turen i påskeferien hjemme på Sunnmøre gikk til en flott topp, som jeg utrolig nok aldri hadde vært oppe på før. Lidaveten (592 moh) ligger midt i smørøyet ytterst på Berkneshalvøya. Hele fem fjorder kan ses fra toppen og uansett hvilken retning du retter blikket, så er utsikten helt rå.

En helt perfekt avslutning på en herlig uke hjemme på Sunnmøre.

orn-5
Ørsta sett fra stien opp til Lidaveten.
orn-11
orn-7
orn-8
orn-6
orn-12
Kategorier
Norge Troms

Stilte opp som fotomodell

tre-1-2
Solnedgang i Kvalvika ved Tromvik.

Denne kvelden sa jeg noe motvillig ja til å være modell. I en trang våtdrakt. Når du har 90 kilo å drasse på så er det ikke akkurat det man har lyst å ha på seg.

Men heldigvis var det motlys. Og jeg stilte tross alt opp for meg selv. Litt lettere å si ja da.

Destinasjonen var Kvalvika like før Tromvik på yttersia av Kvaløya. Et sted jeg har vært en gang før. Men denne gangen tok jeg med våtdrakt og fiskestang når jeg skulle leke modell.

Og først som sist, jeg må innrømme at det var litt moro, selv om jeg ikke akkurat blir berømt eller rik av den innholdsrike og lange modellkarrieren min…

tre-1-16
Rett før sola går ned på yttersia av Kvaløya.
tre-1-4
tre-1-26
tre-1-51

Det ble en nydelig kveld. En av de vakreste i hele året. En av typen man lever lenge på nå når høsten nå gjør sitt inntog.

Det er ikke rart man blir forelsket i Yttersia 🙂

tre-1
Sola er i ferd med å forsvinne denne vakre kvelden på yttersia av Kvaløya i Tromsø.

Men 70 grader nord er ikke alltid det beste stedet å være i sjøen på. Med vårdrakt på eller ikke. Jeg var flere ganger ute i sjøen med vannlinjen opp mot brystkassa og etter to timer var heldigvis moroa over. Da skalv hele kroppen. En varm bil var sykt god å ha i nærheten.

Nå var jeg ikke like heldig med alle motivene. Man trenger ikke bruke mye av fantasien for å se hva det her ser ut som her…

tre-1-33

Jeg tok 333 bilder. Og jeg likte flere av dem, så her er en god del av dem. Det er kanskje ikke så veldig store forskjeller mellom dem, men det ble vanskelig å la være å ta med så mange.

Er man forelsket i fargene og omgivelsene, så mister man litt fornuften. Så jeg kjører på med halvparten av de jeg laget ferdig 🙂

Og så er det ikke hver gang en liten og mørk mann på 90 kilo får lov å være modell 😉

tre-1-5
tre-1-11
tre-1-13
tre-1-18
tre-1-24
tre-1-27
tre-1-32
tre-1-37
tre-1-39
tre-1-40
tre-1-43
tre-1-44
tre-1-45
tre-1-48
tre-1-50
tre-1-52
Kategorier
Norge Troms

Må bare elske tåka

taake-1-27Lav tåke. Sovnet på sofaen. En elendig kombinasjon, spesielt siden jeg plutselig hadde kastet bort en time.

Jeg ble vekket av telefonen. Fant så ut at jeg trengte frisk luft. Få klarnet hodet og tankene, og det gjør jeg best ute i Guds frie natur. Vær fikk bare være vær. Det fikk bare bli som det ble. Ute er tross alt bedre enn inne.

Det tar 50 minutter å kjøre til Tromvik og jeg så vestover. Tåken lå høyere enn hva jeg likte. Planen var å ta seg opp til 525 meter over havet. For første gang skulle jeg på Brosmetinden. En veldig tilgjengelig topp mellom Tromvik og Rekvik, spesielt siden man er 250 moh i det man parkerer bilen.

Turen er med andre ord det man kan kalle en lett spasertur.

Jeg hadde en liten backup-plan. Sørtinden på 724 moh. Bare et lite problem. Den jævla timen jeg sov bort på sofaen. Jeg parkerte bilen litt over kl. 20 og solen skulle gå ned i horisonten ca kl. 22.

taake-1-19

Jeg gikk inn i tåkehavet. Noe jeg faktisk liker. Det er en kul følelse å ikke vite hva som dukker opp i det man kommer over tåken.

Brosmetinden er kjent for å ha en av de vakreste solnedgangene på Kvaløya. Foreløpig så det ikke lyst ut.

Dessverre var det bare tåke. Jeg måtte høyere opp. Jeg tenkte på Stortinden og vurderte om jeg skulle sette opp tempoet og gå for den. Jeg satte heller pengene på at det lettet litt.

En liten del av fjellet ble plutselig tåkefri omtrent halvveis.

taake-1

taake-1-3

En halv time senere og etter tre-fire minutter på toppen bestemte tåka seg for å slutte å plage meg på Brosmetinden og ga en klar utsikt fra toppen.

Og belønningen var en magisk time. Stort sett alene, bortsett fra et tysk par som kom og koste seg med et par øl.

Takk og lov for tåken. Det var det som gjorde det hele så magisk.

taake-1-9

 

taake-1-7Og så hjelper den utrolig godt på høydeskrekken. Man ser jo ikke at det er 500 meter rett ned i havet når man løper att og frem for å få tatt bilder med utløser…

På veien ned passerte jeg et telt på den laveste toppen av de to på Brosmetinden. Tyskerne skulle sove en meter fra kanten. En meter fra den visse død. Det vrengte seg inne i magen min da jeg så det.

taake-1-17I går ble det nesten reprise på turen fra i fjor høst. Sovnet på sofaen. Ble vekket av telefonen. Og jeg måtte bare komme meg ut.

Det eneste som manglet var tåka. Og sola.

Selv om jeg visste værmeldingen tilsa at jeg ikke fikk noen solnedgang, kjørte jeg likevel 55 kilometer en vei kl ni på kvelden før jeg gikk opp på Brosmetinden.

Jeg fikk kun ett motiv, men fikk testet nytt utstyr.

Selv uten sola var jeg like blid da jeg kom hjem halv to på natten etter en kjøretur på 11 mil. Jeg hadde jo fått vært utendørs og det var jo hele tre plussgrader 😉

Dette ble resultatet:

IMG-2773

Noen flere bilder fra den første turen ut dit:

taake-1-2taake-1-6taake-1-4taake-1-14taake-1-25taake-1-24taake-1-22taake-1-21taake-1-18taake-1-15taake-1-5

taake-1-13taake-1-12

Kategorier
Norge Troms

Jeg? En romantiker?

sol-1-25

Ti dager. Fire kvelder. Ren magi. Man gliser nesten så det gjør vondt i kjakene og blodet bobler av vulkansk kraft i årene.

Man blir rett og slett hoppende glad…

sol-1-18
Lyfjord, solen har akkurat forsvunnet.

Jeg bor på 70 grader nord. Og elsker snø, kulde og mørketid. Vinter i 7-8 måneder. NOT. De månedene kan dessverre bli sykt lange.

Men det blir fort glemt i mai. Ikke fordi det er grønt og varmt. Det er brunt. Og støvete. Og masse snø, i år enormt med snø i fjellet.

Men to ting endrer sinnsstemningen totalt. Solnedgang og natur. For meg er begge x-faktorer som gir livet mening. Når forskjellige toner av rødt, lilla og gul speiler seg i himmelen, skyene og i havflata blir jeg nesten religiøs.

sol-1-12
Utsikt fra Ørnfløya.

Det finnes knapt noe vakrere. Og på Kvaløya har man det som regel helt for seg selv, nesten uansett hvor man drar. Det gir fullstendig ro i sjelen. Hverdagen er glemt.

Jeg vet mange syns det er klisjéfylt og kjedelig å ta eller se bilder av sola som beveger seg ned i horisonten. Jeg blir aldri lei. Hver og en av opplevelsene er unik.

Tusenvis av turister kommer til Tromsø om vinteren for å se nordlyset. Men midnattsola er mitt nordlys. Mitt Nivana. Når man bor her man bor, så er det like før man lager et alter og tilbyr solguden.

Det er ikke rart at man blir betatt og kjærligheten blomstre.

Bare se så nydelig det er 😉

sol-1-7
Et kyss på toppen av Ørnfløya.

Oh shit. Ble jeg avslørt nå? Nilsemann, en romantiker?

Jeg dro ut fire kvelder på ti dager til fem forskjellige steder. To av dem drar jeg ofte til, på det tredje hadde jeg aldri vært før, mens jeg aldri hatt tatt bilder på sted fire og fem.

Se og nyt – om du, som meg, elsker solnedganger – og bildene faller i smak.

Grøtfjord:

sol-1sol-1-3

Ørnfløya:

sol-1-6sol-1-10sol-1-5sol-1-11sol-1-13sol-1-9

Lyfjord:

sol-1-15sol-1-16sol-1-17

Tromvik/Grøtfjord:

sol-1-19sol-1-22sol-1-23sol-1-24sol-1-26sol-1-27sol-1-30sol-1-32

Kategorier
Norge Troms

Idyll i egen bakgård

and-1-6

Det er lett å ta det som en selvfølge. Og dermed ignorere skjønnheten som er rett foran deg.

Jeg snakker om ditt eget nærtområde. Uansett hvor vakkert det måtte være, så utsetter mange av oss å dra ut i naturen. Har selv gjort det gang på gang. Det blir fort: I morgen, neste helg osv…

Ørnfløya og Sommerøya er bare en times kjøring unna Tromsø. Et ufattelig vakkert område, som jeg burde besøkt mye oftere. Men nå skulle jeg få Amerika-besøk, og da måtte jeg sjekke hvordan det var å gå opp på Ørnfløya på forhånd siden vinteren akkurat har sluppet taket på oss.

Selvsagt var kameraet med, for der ute er det alltid noe å ta bilder av. Og så var værforholdene fantastiske, det manglet kun noen skyer for å gjøre det perfekt.

Først gikk turen til Ørnfløya. Kun 15 minutter raks gange fra bilen til toppen og så får du denne utsikten:

and-1-2

and-1-25

Og så får jeg lure inn et bilde fra en tur i fjor.

Hver opplevelse er jo unik.

geo-18

Deretter gikk turen til Kvitnesvika. Et sted jeg aldri har fotografert før, men som jeg mente ville være et flott sted å forevige.

Ikke et vindpust, ikke en annet menneske å se. Bare meg og mitt kamera.

Så da tok det litt av. Jeg ble der i halvannen time. Og det ble naturligvis mange bilder av samme motiv. Noen av dem kan du se under, litt for å vise at man kan fange et motiv fra flere vinkler. Alle bildene er tatt med vinvinkel (bruker en Sigma 8-16mm og Canon 7D).

Her er resultatene:

and-1-4and-1-5and-1-7and-1-9and-1-10and-1-12and-1-17and-1-18and-1-23and-1-24and-1