For lang, lang tid siden gjorde elven Sauer sitt til å skape et perfekt tilholdsted for en landsby i Luxembourg. Den har gjort en 180 grader sving og på det smaleste er det bare 50 meter med land mellom elven i nord og sør.
De vel 300 innbyggere har klamret seg tett i tett på en liten klippe i landsbyen Esch-Sur-Sure. Alle gater er enveiskjørte, og det er kanskje ikke så rart når man har så begrenset med plass.
Denne morgen handlet det om jakten på et bilde. Og jeg da måtte jeg ta beina fatt. På en sti som i starten så ikke til å være brukt på lang tid. Men trolig kom det av turistene ikke var kommet enda. Og godt var nå det, det er noe eget å så å si ha et så vakkert sted for seg selv.
Kvelden før lurte kvinnen som viste meg rommet på hotellet hvorfor jeg hadde valgt deres landsby.
– Jeg jakter etter små vakre og idylliske steder i Europa. Her er det veldig flott og det er fantastisk å kunne være på et så stille og harmonisk sted, svarte jeg.
– Vel, du som er her i kun et døgn syns nok det. Jeg som bor her holder på å bli sprø. Det er alltid for lite, sa hun.
Tilbake til turen. Stien ble bedre, men jeg fikk det ikke til å stemme at den plutselig gikk nedover igjen. Det passet dårlig med mine fotoplaner. Jeg gikk noen meter tilbake fulgte et elveleie og så en traktorvei. Instinktet mitt sa det var riktig.
Men så ombestemte jeg meg. Dette måtte likevel være feil i forhold til vinkelen til landsbyen. Og så snudde jeg nok en gang, men denne gangen gikk jeg oppover i skogen. Jeg måtte opp for å få bildet mitt. Det var jeg sikker på. Eneste problemet var at jeg følte at spindelvev traff meg hver 10. meter. Og på bakken krydde det av edderkopper.
Jeg hater de krypene, men målet mitt skulle jeg nå. Og ti minutter senere klivret jeg meg ut på en avsats. Der fikk utsikten min!
Jeg kom meg ned i landsbyen igjen og på veien ned kunne jeg konstantere at stiens utsiktspunkt var elendig. Av og til skal man følge magefølelsen og instinktet.
En halv time senere var det tid for å dra videre. Men lysnet det ikke litt opp? Skal jeg gå opp igjen?
Det var nemlig overskyet mens jeg gikk på min lille tur. Kunne jeg få litt blå himmel på bildet? Jeg gikk selvsagt opp i åssiden igjen, men blåfargen holdt seg unna.
Da var det likevel verdt det å ta tur nummer to selv om bildene ikke ble noe bedre. Fikk i det minste litt mer trim 🙂
Jeg kunne i det minste glede meg over at det ikke regnet slik det var meldt den dagen.
Noen bilder til:
Min reiseverden 