
Vanvittig flott natur. En av verdens råeste biler. Og et av Europas beste veistrekker. Et perfekt kinderegg.
Endelig var dagen kommet. Jeg skulle få teste Tesla’en skikkelig for jeg var hellig overbevist over at min 70D ville være perfekt for de 48 kilometerne på Grossglockner Hochalpenstrasse.
Hvorfor perfekt? La meg sitere fra en artikkel på hegnar.no: «70D går som et uvær. 0-100 km/t på 5,4 sekunder føles raskere enn i de fleste sportsbiler som følge av det momentane dreiemomentet.»
36 hårnålsvingene og utallige andre typer svinger, med få lange rette strekk. Her var det bare å tråkke på ut av svingene. Og la bremsene lukte svidd.



Jeg startet i sør, i landsbyen Heiligenblut, allerede kl åtte om morgen. Turen gikk først til Kaiser-Franz-Josef-Höhe for å gå en fjelltur. Der fikk også bilen litt mer «juice på tanken» selv om det er ikke er nødvendig. Det holder å bruke superladerne sør og nord for passet.
Men det er likevel utrolig kult at de har ladestasjon, type 2, både i Heiligenblut og i Zell am See i nord, samt på 2.369 meter over havet på Kaiser-Franz-Josef-Höhe. De vil ha elektriske biler på disse alpeveiene 🙂
Normalt koster det 35 euro å kjøre over, men elektriske biler får 10 euro i rabatt. Ikke like populært det kanskje blant elbil-haterne…
Tiden gikk fort, altfor fort oppe til beins i fjellet. Jeg trives litt for godt der, når jeg først kommer meg dit. Men den opplevelsen får komme i annen blogg.
For dette handler om å kjøre bil. Og selvsagt var det mye biler og motorsykler på veien, men likevel lite i forhold til juli og august. I tillegg havnet jeg i kø på vei opp da jeg i ett-tiden satte i gang igjen, mest pga veiarbeid og jeg sto langt bak i køen ved trafikklyset.
Da var det bare å gjøre det som ble en gjenganger denne dagen. Være tålmodig. Jeg kjørte til siden, stoppet og ventet. Så sto jeg klar til å kjøre ut på veien, men ikke før det hadde vært et langt opphold mellom kjøretøty. Da kunne jeg være så heldig at det gikk halvannen til to minutter før det kom et kjøretøy. Da kastet jeg meg ut før vekommende passerte meg der jeg sto og ventet.

Og så var det bare å tråkke gassen i bånn. For en nytelse. For en glede. Jeg har ikke hatt det så moro på lang tid. Plutselig oppdaget jeg at jeg lo høyt for meg selv i bilen.
Jeg var til tider i ekstase. Jeg tror ikke det har skjedd på 18 år da jeg kjørte Ford Mustang på tvers av USA og tilbake. Men dette var mye råere.
Så ufattelig gøy det var. Å kunne bruke det momentale dreiemoment for alt det var verdt. Gang på gang.



Derfor er det lett å forstå at en gjeng som hadde noen veldige spreke biler, blant annet Porsche, kjørte opp og ned et parti med utgangspunkt ved Edelweissspitze, som er vel 2.500 moh. Det hadde nok funnet frem barnet i seg igjen, for den følelsen satt jeg i alle fall med.

To ganger kjørte jeg meg ut foran motorsykler og det var sykt deilig å konstantere at det tok lang tid før den ene kom opp i ræva mi, mens den andre kom aldri dit (den så jeg bare av og til i speilet). Og da jeg slapp den første forbi.
Hvorfor lurer du kanskje på… Jeg måtte jo sjekke om jeg kunne holde følge. Og den bakdelen slapp jeg aldri. Tror nok karen var litt overrasket.
Er det rart jeg elsker å kjøre elektrisk?


For de som lurer om det var galemannskjøring, så kan jeg avkrefte det først som sist. Det er 100km/t fartsgrense mesteparten av strekket og svært sjelden er det mulig å presse den grensen alt for mye på grunn av alle svingene.
Og så må vi ikke glemme landskapet. Det er utrolig vakkert i alpene med snødekte topper, hvor mange er over 3.000 meter (Glossglockner er høyest med 3798 moh), små innsjøer, fossefall og grønndekte dalsider.




Det gjør at du må stoppe flere ganger uansett for å suge til deg alle inntrykkene.
Uten tvil, den beste kjøreopplevelsen jeg noensinne har hatt!

Nå gleder jeg meg sykt mye til jeg skal kjøre tre eller fire fjellpass på en dag i Sveits. Så får jeg vel leve med at jeg trolig må droppe Stelvio denne gangen. Jeg bare håpe at været i de sveitsiske alper ikke ødelegger muligheten min.
Da kommer jeg til å bli potte sur!
Her er noen bilder til om du ikke har fått nok:


















2 kommentarer om “Stopp! Og så klampen i bånn!”