Alene på taket av Kvaløya

Parkeringsplassen var helt full. Det var jo rene folkeutvandringen. Det er nesten som man kunne blitt en gretten gammel gubbe. Men til tross for at jeg måtte parkere ute i gresset, så gliste jeg. For selv om jeg så flere på vei oppover fjellsiden var jeg sikker på at det viktigste ønsket denne kvelden kom til å bli oppfylt. Målet var toppen av Store Blåmann. Med 1.044 meter over havet er det den høyeste toppen på Kvaløya. En topp som ser svært skremmende ut der den går rett opp fra havet. […]

Read More →

Stillehavsperle i båkgården

Mye støy og bråk. De fleste har det travelt. Mennesker overalt. Negative tanker man ofte forbinder med en by. Når de tankene kommer sigende er det godt å kunne snike seg bort. Til et sted likt det man finner i Stillehavet. Kanskje en liten overdrivelse. For det finnes ikke akkurat palmetrær på kanten til Arktisk. Men akk så vakkert det likevel kan være her oppe i nord. Og best av alt, jeg trengte kun å gå i tre timer med seilbåten fra Tromsø før jeg la til kai i Musvær. […]

Read More →

Dratt mot fjellet i pysjbukse

Jeg skulle bare i et lite ærend. Og lot pysjbuksen være på. I det jeg parkerte bilen lot jeg blikket vandre mot fjellene i sørvest, før jeg snudde hodet mot nordvest. Og tre sekunder senere presset jeg ned gasspedalen. På veien opp Finnvikdalen ti minutter senere var jeg plutselig midt inne i tåka. Med kun 30 meter sikt. Jeg passerte en parkeringsplass med fire biler, men svingte ut på neste da den var tom. Av med buksa. Jeg kunne gått til fjells i pysjen, men hadde heldigvis treningsklær og fjellskoene liggende […]

Read More →

Strandet på en fjelltopp

Frykt er en sterk motstander. Og kan være regelrett grusom mot deg. Den bare tar over hodet ditt. Mater inn feil tanker. Du kan fort være helt sjanseløs mot overmakten. Den tok knekken på meg. Følte meg så ufattelig liten. Hadde mest lyst å bare legge meg ned i fosterstilling og glemme at det eksisterte en verden rundt meg. Men hvordan kom meg dit? 20 minutter tidligere, klokken ti på kvelden, sto jeg tre høydemeter unna toppen Skamtind. Ytterst ute i Ersfjordtraversen på Kvaløya i Tromsø. Kroppen nektet. Den ville […]

Read More →

Tok nasjonaldagen til fjells

Det var meldt snø. Og snøen kom. Litt for tett til min fornøyelse. Men det er vel lov å ha litt flaks… Over Tromsø by var det gløtt av blå himmel. De som skulle feire nasjonaldagen var nok svært fornøyd med at nedbøren holdt seg borte midt på dag. Men 17. mai er ikke den trivligste dagen om man er alene. Da er det like godt å holde seg unna folkemengdene. Så jeg stakk til fjells. Målet var Smørstabben og Bruna. På veien ut til Kvaløya så det mørkt ut. Nedbærskyene […]

Read More →

Midnattsola er mi!

Midnattsola er mi! Jeg elsker dette bildet. Et bilde som profesjonelle fotografer trolig ikke bryr seg om. Men det handler om meg. En amatør i fotoverden. Så hvorfor spør du kanskje? Tre grunner. For det første, jeg har aldri prøvd å ta dette motivet før. For det andre, jeg planla ikke å ta det heller. Om du fortsetter å lese, så får du vite hovedgrunnen 🙂 Vi kjørte syv mil til yttersia av Kvaløya for å grille i fjæresteinene mens midnattsola lå over horisonten og et blikkstille hav. Etter et herremåltid med forretten […]

Read More →

Du må ikke opp i høyden for å finne himmelen

Den nye folkebølgen blir vi mettet med hver eneste dag. Patrotismen har virkelig fått bensin på bålet og har steget til nye høyder denne sommeren. På sosiale medier blir vi pepret med en viss type bilder fra våre venner og kjente. Og de aller fleste gjør nøyaktig det samme. De søker seg opp i høyden. Noen bestiger en fjelltopp nærmest hver eneste dag, mens noen nøyer seg med en tindetur hver helg. Men alle som en så foreviger de øyeblikket slik at alle vi andre kan ta del i det. […]

Read More →