Midnattsola er mi!

Jeg elsker dette bildet. Et bilde som profesjonelle fotografer trolig ikke bryr seg om. Men det handler om meg. En amatør i fotoverden. Så hvorfor spør du kanskje? Tre grunner. For det første, jeg har aldri prøvd å ta dette motivet før. For det andre, jeg planla ikke å ta det heller. Om du fortsetter å lese, så får du vite hovedgrunnen 🙂

Vi kjørte syv mil til yttersia av Kvaløya for å grille i fjæresteinene mens midnattsola lå over horisonten og et blikkstille hav. Etter et herremåltid med forretten pølser og hovedretten biff, så var det tid for kameralek. Men jeg fant ikke noe godt motiv.

Så sto plutselig mi venninne ved sjøkanten og solen var like ved kroppen hennes. Og ideen kom. Ja, den er ikke ny, så jeg tar ingen ære for den. Jeg ba henne stå i ro, byttet linse til 100-300mm og gikk et stykke unna. Og ba stille inni meg at hun var tålmodig. Like tålmodig som meg. For jeg måtte treffe perfekt. Jeg ba henne løfte den venstre hånden og fant meg et godt punkt 30 meter unna før jeg begynte å knipse i vei.Og ja, mange ordrer gikk hennes vei, men hun lydde pent. Jeg skjøt og skjøt. Så skjøt jeg litt til. Og så noen bilder til. Plutselig så jeg på skjermen at jeg hadde fått jackpot.

Hånden hennes lå perfekt rundt sola. Hun holdt sola som den skulle vært en glasskule. Fototeknisk er det ikke mye å skryte av, men jeg liker bildet likevel svært godt. For meg er det et bilde fylt av skjønnhet, velvære, ro og fred.

Da spiller det jo ingen rolle hva andre mener, gjør det vel?

Lokalitet: Rekvika, Tromsø (Norge).